Oliver Goldsmith

I 1756 kom han til London, hvor han levde i fattigdom. Snart ble han imidlertid kjent i litterære kretser som en fin stilist. Han utgav noen numre av et lite tidsskrift, The Bee (1759), og skrev for et annet tidsskrift en serie fingerte brev, som ble samlet under tittelen The Citizen of the World (1762). Her lar han (etter mønster av Montesquieu i Lettres Persanes) en kineser uttale seg om og kritisere livet i London. Goldsmith viser seg som en klok og sjarmerende essayist.

I 1761 ble han kjent med Dr. Johnson, og han kom med blant de første medlemmer av dennes sagnomsuste Club. Berømmelsen kom med det filosoferende reisediktet The Traveller (1764) i tidens klassiske kupletter. Det ble fulgt noen år senere av et annet større dikt, The Deserted Village (1770). I 1766 utgav han romanen The Vicar of Wakefield (norsk oversettelse henholdsvis Presten til Wakefield, 1892 og Wakefieldpresten, 1950). Den har en usannsynlig intrige, men med sin skildring av den prinsippfaste, men varmhjertede familiefar og landsbyprest Primrose og sine innslag av humor og landlig idyll ble den en av 1700-tallets mest populære bøker. Goethe lovpriste den i høye toner.

Goldsmith viste sin allsidighet ved også å skrive vellykkede komedier, The Good Natur'd Man (1768) og She Stoops to Conquer (1773). Særlig den siste er blitt berømt og er med sin friske humor levende den dag i dag. Selv om Goldsmith levde et uregelmessig liv, gjorde hans godhet og umiddelbarhet ham alminnelig avholdt.

• Storbritannias litteratur
• Teater i Storbritannia
• Irlands historie
• Storbritannias historie

• Goldsmith i British Library
• Goldsmith i Eighteenth-Century Poetry Archive
• Goldsmith i Poetry Foundation
• Goldsmiths grav i Westminster Abbey
• The Goldsmith International Literary Festival
• Goldsmiths bøker i Open Library
• Goldsmiths bøker i Project Gutenberg
• Goldsmiths bøker som lydbøker i LibriVox
• Goldsmiths bøker i Nasjonalbiblioteket