Oliver Goldsmith, født i Irland, britisk forfatter, sønn av en protestantisk landsbyprest. Han studerte sporadisk i Dublin, Edinburgh og Leiden, vandret gjennom Flandern, Frankrike, Sveits og Italia og livnærte seg delvis ved å spille fløyte. Senere skiltet han med en medisinsk eksamen fra et ikke navngitt universitet. I 1756 kom han til London, hvor han levde i fattigdom. Men snart ble han kjent i litterære kretser som en fin stilist. Han utgav noen numre av et lite tidsskrift, The Bee (1759), og skrev for et annet tidsskrift en serie fingerte brev, som ble samlet under tittelen The Citizen of the World (1762). Her lar han (etter mønster av Montesquieu i Lettres Persanes) en kineser uttale seg om og kritisere livet i London. Goldsmith viser seg som en klok og sjarmerende essayist.

I 1761 ble han kjent med Dr. Johnson, og han kom med blant de første medlemmer av dennes sagnomsuste Club. Berømmelsen kom med det filosoferende reisediktet The Traveller (1764) i tidens klassiske kupletter. Det ble fulgt noen år senere av et annet større dikt, The Deserted Village (1770). I 1766 utgav han romanen The Vicar of Wakefield (norsk overs. Wakefieldpresten, 1950). Den har en usannsynlig intrige, men med sin skildring av den prinsippfaste, men varmhjertede familiefar og landsbyprest Primrose og sine innslag av humor og landlig idyll ble den en av 1700-tallets mest populære bøker. Goethe lovpriste den i høye toner.

Goldsmith viste sin allsidighet ved også å skrive vellykkede komedier, The Good Natur'd Man (1768) og She Stoops to Conquer (1773). Særlig den siste er blitt berømt og er med sin friske humor levende den dag i dag. Goldsmith levde et uregelmessig liv, men hans godhet og umiddelbarhet gjorde ham alminnelig avholdt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.