Ola Jonsmoen, norsk forfatter og skolemann. Debuterte 1959 med diktsamlingen Dagen, vinden og hjartet. I denne og senere lyriske arbeider, Omvegar (1967) og Celle (1971) og ikke mindre i Om desse steinane tala (1973), gir han i knappe, alvorlig/humoristiske glimt særpregede bilder av livssituasjonen i en fjellbygd i gammel og ny tid. Andre diktsamlinger omfatter Til bekken etter vatn (1979), Ut å sjå og heim og dans (1985) og Flyktning i snøen (1991), men Jonsmoen har også utgitt novellesamlinger, bl.a.: Kabalmennesket (1974), Filister...hunden? (1981), Endestasjonar (1990) og Sølverglans (2005). Han er også kjent som artikkelforfatter og kåsør; noen av kåseriene er samlet i Morgonmat og synnavind (1980). Videre har han utgitt romanene Middagshøgder (1986) og Nordspor (1995), samt essaysamlingen Utkanten midt i verda (1986), foruten en rekke barnebøker og morobøker, som Langpoteta (1996), Den store møteboka(1997) og Den nye sjukeboka (1998).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.