Duisburg, by i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, i Ruhrområdet, ved utløpet av elven Ruhr i Rhinen; 499 100 innb. (2007), omfatter også de tidligere selvstendige kommunene Ruhrort (innlemmet 1905), Hamborn (1929) og Walsum (1975) på østre Rhin-bredd, og Homberg (1975) og Rheinhausen (1975) på vestre Rhin-bredd. Disse bydelene er fortsatt relativt selvstendige.

Ruhrort har verdens største innlandshavn, utbygd 1868–1908, som forbinder Rhinen med det omfattende norstyske kanalnettet. Frihavn åpnet 1990. Duisburg er Tysklands største senter for jern- og stålindustrien. De største produsentene er Thyssen-Krupp, Mannesmann og Klöckner Werke. Øvrig industri omfatter maskinfabrikker, kjemisk industri, tekstilbedrifter, bryggerier m.m. I 1980- og 1990-årene ble store industrienheter slått sammen med andre (Krupp) eller nedlagt. Flere av de tidligere industriområdene ligger i dag brakk eller er omgjort til fritidsparker og/eller museer og gallerier.

Universitet 1655–1818, gjenopprettet 1972. Operaen Deutsche Oper am Rhein i fellesskap med Düsseldorf. Museer, zoologisk hage med det største akvarium i vestlige Tyskland. Geografen Gerhard Mercator (1512–94) er gravlagt i den gotiske Salvatorkirche (1400-tallet).

Duisburg var kjent av romerne som Castrum Deutonis. I året 740 ble det kalt Diuspargum, som frankisk kongesete. Byrettigheter 1129, innlemmet i det daværende grevskapet Kleve 1290. Byen var medlem av Hansaen 1407–1595, og ble sammen med resten av grevskapet innlemmet i Brandenburg 1666. Store ødeleggelser under religionskrigene på 1600-tallet, sete for protestantisk universitet 1655–1818. Duisburg gjennomgikk en rask industrialisering etter 1880. Byen var okkupert av belgiske tropper 1921–25, og ble kalt Duisburg-Hamborn 1929–34. Utsatt for store skader under den annen verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.