Faktaboks

Rhinen
tysk der Rhein fransk Le Rhin nederlandsk Rijn
Rhinen

Rhinen er en av Europas lengste elver og Tysklands hovedelv, 1230 kilometer lang. Kilden er i Sveits, utløpet i Nederland. Nedbørfeltet (vist i lyserødt) er 252 000 kvadratkilometer.

Rheinfall
På venstre side ligger Kanton Schaffhausen, og til høyre Kanton Zürich.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Rhinen

Utsikt over Rhinen ved Rheingau. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Rhinen ved Koblenz.

Rhinen er en av Europas lengste elver og Tysklands hovedelv, 1230 kilometer lang. 865 kilometer ligger i Tyskland, men utløp forgreiner seg i Nederland.

Rhinen er Vest-Europas lengste elv. Nedbørfelt, inkludert elva Maas' felt, er 252 000 kvadratkilometer, middelvannføring ved Emmerich er 2450 kubikkmeter per sekund. Rhinen renner fra østlige Sveits til Nordsjøen (Nederland), og har deler av sitt nedbørfelt og sideløp i ni land. Mer enn 60 millioner innbyggere bor innenfor dette internasjonale grensekryssende vassdraget.

Navnet er av keltisk opprinnelse, roain, på latin Rhenus.

Løp

Rhinen krysser mange landegrenser og renner gjennom ni land på sin ferd fra kildene i alpene (Sveits) til de forgrenete utløpne i Nordsjøen (Nederland).
/ICPR.

Rhinen kommer fra Graubünden i Sveits, og opptar på sin vei en rekke andre elver, kun de største nevnes her. Viktigste kildeelv er Vorderrhein, som kommer fra Tomasee, like sør for Oberalppass. Ved Reichenau møter den Hinterrhein. Ved Chur bøyer den nordover, opptar fra øst Landquart, danner videre grense først mellom Sveits og Liechtenstein, og deretter mellom Sveits og Østerrike. I Bodensjøen, som er 395 meter over havet, har elva bygd et betydelig delta.

Fra Bodensjøen løper elva vestover. I den lille byen Neuhausen am Rheinfall i kanton Schaffhausen, Sveits, danner Rhinen en 21 meter høy og 150 meter bred foss. Mellom Eglisau og Basel danner Rhinen grense mellom Sveits og Tyskland. Ved sammenløpet med Aare i Sveits er Aare, som fører 590 kubikkmeter vann per sekund, betydelig større enn Rhinen (470 kubikkmeter per sekund). Ved Basel dreier den mot nord og fortsetter mellom Tyskland (Baden) og Frankrike (Alsace). De tidligere store slyngene på denne strekningen er nå gjennomkuttet for å korte veien for skipsfarten og for å hindre oversvømmelser.

Fra utløpet av Lauter går den inn i Tyskland, opptar blant annet Neckar og Main fra øst, strømmer nord-vestover gjennom Rheingau. Strekningen videre med borger og idylliske småbyer mellom Bingen/Rüdesheim am Rhein og Koblenz besøkes av mange turister. Denne strekningen på 65 kilometer, som på engelsk heter Upper Middle Rhine Valley, ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Ved Koblenz opptas Mosel fra sørvest og Lahn fra øst. Elva renner gjennom Bonn, Köln og videre gjennom det tett befolkede Ruhr-området. Etter å ha opptatt Sieg, Ruhr og Lippe fra øst renner elva inn i Nederland.

150 kilometer fra havet begynner Rhinen å dele seg idet den går ut i et delta. En niendedel av Rhinens vann går gjennom elva IJssel til IJsselmeer, to niendedeler gjennom Lek forbi Rotterdam, og to tredjedeler gjennom Waal. Som hovedmunning kan regnes den kanaliserte Nieuwe Waterweg ved Hoek van Holland. De tidligere munningsarmer Krummer Rhein, Vecht og Alter Rhein fører ikke lenger noe av Rhinens vann til havet. De nåværende munningselver, Waal og Lek, har trengt inn i Maas' gamle løp, og munningene bærer Maas' navn.

Samferdsel

Rhinen er Europas viktigste indre vannvei og står ved kanaler i forbindelse med de fleste større mellomeuropeiske elver, og gjennom Rhein–Main–Donau-kanalen er det forbindelse mellom Nordsjøen (ved Rotterdam) og Svartehavet (ved Odessa). Elva er seilbar fra Nordsjøen og opp til Basel. Viktigste havner er Rotterdam-Europoort, Duisburg-Ruhrort og Strasbourg.

Miljø og vannforvaltning

Reetablering av laks
Målrettede tiltak og en rekke laksetrapper har gjort at laks igjen vandrer oppover til øvre deler av Rhinen fra få laks kun i nedre deler før 2000. Figuren viser antallet voksen laks på ulike strekninger i Rhinen pr år.

Det har vært betydelige forurensningsproblemer forbundet med Rhinen, men omfattende samarbeid har bedret vannkvaliteten senere år. Elva er flere ganger tilført store mengder giftig avfall, som tungmetaller, kjemiske og radioaktive stoffer og utslipp fra kloakker og landbruk. I 1986 skjedde et større utslipp etter en brann ved Sandoz-fabrikken i Basel.

Rhinen-kommisjonen

På linje med flere av de andre internasjonale nedbørfeltene i Europa, ble samarbeidet om å bedre miljøforhold i Rhinen tidlig formalisert. Allerede i 1950 inngikk flere av de viktigste landene i nedslagsfeltet i Rhinen en samarbeidsavtale for å beskytte elva og gjøre tiltak for å redusere miljøproblemer, og opprettet Rhinen-kommisjonen (ICPR) til å koordinere arbeidet. Erfaringer og forvaltningsprinsipper fra ICPR og tilsvarende kommisjon i Donau, var nyttige eksempler når EU senere utformet rammer for bærekraftig vannforvalting (EUs vanndirektiv), og felles flomforvaltning.

Flom og oversvømmelser har også flere ganger i nyere tid ført til betydelig forurensning, men også store materielle skader og tap av menneskeliv. Dette flernasjonalt samarbeid for å bedre vannkvaliteten har bidratt til en betydelig utslippsreduksjon av tungmetaller. Elva er også en svært viktig drikkevannskilde til store byområder i Mellom-Europa.

Klimatilpasninger, tiltak og bedre rutiner for å redusere flomfaren er også av de viktigste temaene landene samarbeider om i Rhinen.

Bærekraftig vannforvaltning

Aare i Bern
Sediment-tilførsler i øvre delen av Rhinens nedbørfelt. I elva Aare som renner igjennom Bern.
Aare i Bern
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Samarbeidet har ført til at en rekke vellykkede miljøtiltak er gjennomført. Tiltak med å reetablere fiskevandring, beskytte leveområder og få de fleste opprinnelige fiskeartene tilbake til nye deler av Rhinen har vært viktig. Det er nå påvist 67 ulike fiskearter som fortsatt lever i Rhinen. En egen handlingsplan for fiskene i Rhinen gjennomføres.

Rhinen-kommisjonen har en ambisjon om at atlantisk laks igjen skal vandre naturlig helt fra havet til de øvre deler av Rhinen i Sveits. En rekke kraftverksdammer og andre økologiske barrierer må da forseres. Foreløpig har en rekke fiskevandringsløsninger blitt designet for laks, sjøørret, havniøye og elveniøye. Det gjøre også omfattende tiltak for å bedre forholdene for Europeisk ål i Rhinen, blant annet med fangst og transport forbi barrierer til oppstrøms oppvekstområder. Den eneste opprinnelige fiskearten for Rhinen, som fortsatt er utryddet er atlantisk stør (tidligere vanlig i deler av Rhinen), som også regnes som kritisk trua internasjonalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Geir Thorsnæs

En liten merknad til beskrivelsen av elvestrekningen i Sveits. Setningen: "Ved Schaffhausen danner den en cirka 20 meter høy og 150 meter bred foss." bør etter mitt syn justeres noe og bringes i samsvar med artikkelen Neuhausen am Rheinfall. Jeg foreslår derfor setningen supplert/justert slik: "I den lille byen Neuhausen am Rheinfall i kanton Schaffhausen, Sveits, danner Rhinen en 21 meter høy og 150 meter bred foss." Og det bør legges inn en henvisning til Neuhausen am Rheinfall der det geologiske grunnlaget for en foss her er beskrevet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg