Nicolaus fra Kues, tysk kardinal, filosof og matematiker, født i Kues ved Trier. Studerte i Heidelberg, Padova og Köln, og ble 22 år gammel doktor i kanonisk rett. Trådte i kirkens tjeneste og deltok i Baselkonsilet i 1433. Samme år forfattet han sitt store skrift De concordantia catholica, hvor han hevder at et alminnelig kirkemøte står over paven. Var skuffet over at kirkemøtet ikke maktet å skape enhet og fred i kirken, og sluttet seg senere til pave Eugenius 4, i hvis tjeneste han utførte flere betydningsfulle verv. Til lønn ble han kardinal 1448 og biskop av Brixen 1450.

Nicolaus var en betydelig tenker og teolog. Han betegner overgangen mellom middelalderen og den nyere tid. Påvirket av nyplatonsk mystikk lærer han at Gud er den uendelige, i hvem alle motsetninger oppløser seg i full harmoni (coincidentia oppositorum). Mens mennesket empirisk kan erkjenne det endelige, kan det bare erkjenne Gud ved negativt å tenke alle ufullkommenheter bort, som knytter seg til endeligheten, og ved en mystisk oppløftelse til Gud som enheten i mangfoldigheten. Disse tanker har Nicolaus utviklet i sitt hovedverk De docta ignorantia (1440).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.