Jacques René Hébert, fransk revolusjonsfører, ble et kjent medlem av Cordelierklubben og 1792 medlem av den revolusjonære kommune. Hans innflytelse skyldtes hans avis Le Père Duchesne, som i et folkelig og grovt språk angrep både aristokratene og Gironden. 1793 stod Hébert på høyden av sin innflytelse. Hans tilhengere, hébertistene, ville løse den økonomiske og politiske krisen ved en skjerpet økonomisk tvangspolitikk og terror mot produsentene og de politisk mistenkte. De fikk kontroll over krigsministeriet og arbeidet for den revolusjonære erobringskrig. Høsten 1793 åpnet de en antireligiøs propaganda, og Hébert deltok i festen for «fornuftens gudinne» i Notre-Dame. Denne politikken brakte ham i konflikt med velferdskomiteen og Robespierre. I mars 1794 ble Hébert arrestert, dømt til døden og henrettet sammen med sine viktigste medarbeidere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.