Joseph Fouché, malt av Claude Marie Dubufe. Musée de Versailles. (Foto: La Documentation Française, Paris)

Joseph Fouché, ※. Gjengitt med tillatelse

Joseph Fouché, fransk politiker. Sluttet seg til revolusjonen og ble 1792 valgt til medlem av nasjonalkonventet. Han stemte for dødsdommen over Ludvig 16, ledet den blodige undertrykkelse av oppstanden i Lyon høsten 1793, kom senere, bl.a. på grunn av sin antireligiøse politikk, i konflikt med Robespierre og bidrog til dennes fall. Ble 1799 politiminister. Han sluttet seg til Napoleon og organiserte et politisk politi med et system av spioner og provokatører. Fouché samlet seg en stor formue og ble 1809 utnevnt til hertug av Otrante. Han forstod at Napoleons kamp for verdensherredømme ikke ville føre frem, og i keiserdømmets siste år konspirerte han mot Napoleon. I 1810 ble han avskjediget som politiminister, men 1813 ble han guvernør i Illyria. Under de 100 dager etter tilbakekomsten fra Elba ble han medlem av Napoleons regjering, men han forrådte ham til bourbonerne. Deretter ble han leder for den provisoriske regjering som gjeninnsatte bourbonerne. Under Ludvig 18 falt han i unåde, og 1816 måtte han forlate Frankrike og bosatte seg i Trieste.

Som politisk taktiker og opportunist klarte Fouché å få fremtredende stillinger i så forskjellige regimer som det revolusjonære jakobinske, Napoleons keiserdømme og det reaksjonære regimet etter restaurasjonen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.