Joseph Fouché, malt av Claude Marie Dubufe. Musée de Versailles. (Foto: La Documentation Française, Paris)

Joseph Fouché, ※. Gjengitt med tillatelse

Joseph Fouché av Ukjent kunstner. Falt i det fri (Public domain)

Joseph Fouché var en fransk politiker. Som politisk taktiker og opportunist klarte Fouché å få fremtredende stillinger i så forskjellige regimer som det jakobinske under Den franske revolusjon, Napoleon Bonapartes keiserdømme og det reaksjonære regimet etter restaurasjonen.

Fouché sluttet seg til revolusjonen og ble i 1792 valgt til medlem av nasjonalkonventet. Han stemte for dødsdommen over Ludvig 16 og ledet den blodige undertrykkelsen av oppstanden i Lyon høsten 1793. Senere, blant annet på grunn av sin antireligiøse politikk, kom han i konflikt med Maximilien Robespierre og bidro til dennes fall.

I 1799 ble Fouché politiminister. Han sluttet seg til Napoleon og organiserte et politisk politi med et system av spioner og provokatører. Fouché samlet seg en stor formue og ble i 1809 utnevnt til hertug av Otrante. Han forstod at Napoleons kamp for verdensherredømme ikke ville føre frem, og i keiserdømmets siste år konspirerte han mot Napoleon. I 1810 ble han avskjediget som politiminister, men i 1813 ble han guvernør i Illyria.

Under de hundre dagene etter Napoleons tilbakekomst fra Elba ble Fouché medlem av Napoleons regjering, men han forrådte ham til bourbonerne. Deretter ble han leder for den provisoriske regjeringen som gjeninnsatte bourbonerne på den franske tronen med Ludvig 18. Under Ludvig 18 falt Fouché i unåde, og i 1816 måtte han forlate Frankrike og bosette seg i Trieste.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.