Mauritanias utenrikspolitikk

I Mauritanias utenrikspolitikk er særlig fire land sentrale: Den tidligere kolonimakten Frankrike, nabolandene Vest-Sahara og Senegal, og Marokko, som lenge gjorde krav på både Vest-Sahara og Mauritania. Det var ikke minst press fra Marokko og andre arabiske land som fikk Mauritania til å vende seg mot afrikanske stater lenger sør, samt mot Frankrike, som fikk opprettholde en militær base i landet til 1966.

Med tiltagende arabisering fra midten av 1960-årene økte kontakten med den arabiske verden i 1970-årene, med medlemskap i Den arabiske liga i 1973. Forbindelsene til Frankrike ble tilsvarende svekket. Mauritania innførte sin egen valuta i 1973, til erstatning for CFA (som var knyttet til franske franc), og nasjonaliserte det fransk-kontrollerte gruveselskapet Miferma. Mauritania gikk i 1989 sammen med fire andre arabiske land i Maghreb-unionen, som etter hvert ble handlingslammet på grunn av uenigheter mellom Marokko og Algerie om Vest-Sahara-spørsmålet. I 2000 meldte Mauritania seg ut av den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS.

Først i 1970 oppga Marokko sitt territoriale krav på Mauritania, som ledd i Marokkos plan for overtagelse av den spanske kolonien Spansk Sahara. Mauritania var med på planen om å dele kolonien mellom Marokko og Mauritania, men etter å ha tapt krigen med frigjøringsbevegelsen Polisario valgte Mauritania å oppgi sine krav, og i 1984 anerkjente landet Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Dette førte til et midlertidig diplomatisk brudd mellom Mauritania og Marokko. Forholdet til Senegal ble satt på prøve i 1989–1990, da en konflikt om beiterettigheter ved grensen førte til diplomatisk brudd og konsentrasjon av flyktninger i begge land. Diplomatiske forbindelser ble gjenopprettet i 1992, men det var rundt år 2000 nye motsetninger; denne gangen om utnytting av vannreservene i Senegalelven.

Tuareg-konflikten i Mali har i noen grad påvirket forholdet mellom nabolandene; Mali har beskyldt Mauritania for å gi tilhold til tuareger som har rettet angrep mot Mali. Konflikten bidro til en demarkering av grensen mellom de to landene i 1993.

Mauritania støttet Irak under Golfkrigen i 1991, og irakske sivile fly ble parkert i Mauritania under krigen. Mauritania avviste, etter press fra bistandsyterne Frankrike og USA, Iraks ønske om å bruke den mauritanske ørken for uttesting av raketter. I 1999 brøt Mauritania imidlertid de diplomatiske forbindelsene med Irak, etter å ha opprettet fulle forbindelser med Israel. Forbindelsen ble kritisert i den arabiske verden og førte til midlertidig diplomatisk brudd med Libya. Mauritania har beskyldt både Burkina Faso og Libya for å støtte krefter som har undergravd landets regjering.

Etter terroranslagene i september 2001 inkluderte USA Mauritania i et belte av stater fra Atlanterhavet til Rødehavet som kunne bli brukt av terrorister. Et samarbeid i kampen mot terrorisme ble innledet, blant annet med amerikansk trening av det mauritanske forsvaret.