Kosrae, stat og øy i Mikronesiaføderasjonen, Stillehavet, i øygruppen Karolinene, 109 km2. Kosrae er nedbørrik og fruktbar og av vulkansk opprinnelse, og hever seg til 630 moh. Øya har forekomster av bauxitt og guano.

Arkeologer antar at Kosrae har vært befolket siden før vår tidsregning. Kosraerne teller ca. 6000, og snakker et austronesisk språk beslektet med språkene på Marshalløyene og Pohnpei. De har vært kristne siden 1870-årene. Tidligere var skillet mellom aristokrater og vanlige folk svært tydelig: Aristokratene bodde for seg selv på den vesle øya Lelu (det politiske senteret også i dag), i prektige hus bak opptil sju meter høye steinmurer. Mens kosraerne i sin tid var organisert i matrilineale ættelinjer, regner de i dag slekt på både mors- og farssiden.

Hovednæringsveien er hagebruk, med brødfrukter, kokosnøtter, bananer, yams og taro som de viktigste matvekstene, i tillegg til fiske innenfor og utenfor det beskyttende korallrevet som omkranser øya. Det holdes svin og høner. Som i mange andre stillehavssamfunn nytes den mildt narkotiske drikken kava (lokalt: tuba), men tradisjonelt bare av mennene. Inntil 1960-årene var kopra den viktigste eksportartikkelen.

Kosrae ble oppdaget av europeere i 1824 og kom til å spille en stor rolle for hvalfangstekspedisjoner, som forsynte seg med øyas mat, vann og kvinner. Befolkningen ble nesten utslettet av sykdommer fangstfolkene brakte med seg. Man mener norske hvalfangere var innom øyene, men det er ikke bekreftet. Øya var under japansk mandat 1914–45, deretter fikk USA kontrollen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.