Lundebunad (kvinne)

Livet er i et kraftig, mørkeblått klede. Det har empiremotens typiske høye skjæring, like under bysten. Foran er høyre side lagt over og hektet i venstre side. Livet er påsydd en skjølt, en cirka fem centimeter bred kant som går fra lukkingen i venstre side til tilsvarende punkt på høyre side. Bak er den lagt i to fire centimeter dype folder. Livet er helfôret og kantet med smale rosebånd. I armringingen kantes det med klede pyntet med heksesting i rødt og gult ullgarn. Også andre farger kan brukes.

Trøya er sydd av svart vadmel og har fasong som livet, og har smale ermer. Også trøya er påsydd skjølt. Og den er kantet med svarte fløyelsbånd.

Stakken sys i svart vadmel eller ullverken, av tre høyder. Stakken går til under ermene og er festet med seler. Stakken går opp bak, og er derfor ca. 20 centimeter lengre bak. I høyre side foran er det sydd en lomme i sømmen.

Stakken rynkes med fire rynketråder, med et relativt bredt, glatt parti foran. Stakken sys til en smal linning. Nedenfor linningen sys en pyntesøm med ullgarn.

Nederst på stakken er en skoning, det såkalte hjulet. Dette er en fire centimeter bred kant i vadmel eller klede, fôret med brunt vadmel. Hjulet kan være blått, grønt eller brunt. Nederst er det en slitekant av grønt klede.

Opprinnelig ble selene håndvevd på grind, men til nysydde bunader brukes det maskinvevde bånd. Selene sys fast til stakken bak. De skal krysses på ryggen, og deretter festes med en hempe til en knapp påsydd på stakken på hver side foran.

Skjorta er i hvit bomull eller lin. Den er sydd i primærsnitt med splitt foran og stående krage. Kragen kan være brodert med en smal kant i korssting, eller et bredere broderi i smøyg. Til korsstingskragen er håndlinningen 6,5 centimeter bred. Til smøygkragen er håndlinningen bare 2 centimeter bred, og foran langs splitten er det hvit uttrekkssøm. Ermet foldelegges til linningen.

Det er to forklær til bunaden. Det ene er et trykt bomullsforkle, som antas å være det eldste. Forkleet skal ha småblomstrete mønster på mørk bunn. I livet foldes det til ca. 40 centimeters bredde og festes til en smal linning. Til linningen festes et grindvevd knytebånd. På vrangen i nederkanten er det en smal skoning i hvit bomull. Forkleet skal gå til litt ned på skoningen på stakken.

Det andre forkleet er tilsvarende et typisk beltestakkforkle i svart stoff med båndpynt. I livet er knytebåndet litt bredere enn på bomullsforkleet, og det kan ha dusker i endene som på beltestakken.

I det som er skrevet om Lundheringstakken, er det fortalt at gifte kvinner vippet håret og brukte rull sammen med silkeplagg eller skaut til høytids- og kirkebruk. Man har ikke klart å finne en gammel rull, så det er fortsatt noe usikkert hvordan slike ruller så ut. De nysydde bunadene brukes med vippe og silketørkle.

Det er brukt store ullsjal om hodet, lagt i kors under haken og knyttet i nakken. Dette er den samme tradisjonen som man finner til beltestakken.

Det brukes samme type sølv som til bunadene fra Øst-Telemark, men i mye mindre omfang. En liten halsring og mansjettknapper, eventuelt en liten sølje i tillegg, er alt.