Lamasjtu er en akkadisk kvinnelig demon, mest kjent for å røve barn fra deres mødre. Hennes sumeriske motpart er Dimme.

Ikonografisk fremstilles Lamasjtu som en antropomorf løvinne, ofte med hengende bryster. Hun kan også ha hundehode.  I hendene holder hun gjerne slanger eller kam og en håndtein

I mytene er Lamasjtu er sønn av Anu, himmelens gud. Etter mesopotamisk klassifisering oppfattes hun derfor heller som en gudinne enn en demon, noe som også understrekes i skrift. Men, Anu skal ha drevet henne bort fra himmelen da hun fremmet et ønske om å spise barn til middagsmåltid. Ifølge Atrahasis-myten ble imidlertid Lamasjtu skapt etter floden for å stagge menneskenes befolkningsvekst. For å komme tett på sine offer tar hun gjerne rollen som jordmor eller amme. Barna dreper hun ved kvelning eller forgiftet melk.

En rekke besvergelser til beskyttelse mot Lamasjtu er bevart både på sumerisk og akkadisk. Ofte er disse nedtegnet på amuletter. Blant disse er den mest informative kilden et besvergelsesritual bevart på tre tavler på akkadisk fra rundt år 700 fvt. Ritualene ville bli utført av en eksorsist, som lette etter tegn på pasienten og i omgivelsene for å kunne fastslå om det var Lamasjtu som var på ferde. Symptomer på skarlagensfeber eller en prikkete okse nær barnet kunne være sikre tegn. For å drive Lamasjtu bort manipulerte man blant annet voksfigurer som representerte henne. Man kunne for eksempel gifte figuren bort til en sort hund for å pasifisere henne. Ellers kan man spidde og begrave figuren.

Amuletter var et annet virkemiddel for å drive bort demoner. Iblant vises en valp og en grisunge som dier henne. Disse tenkes å ta plassen til barna som hun truer. På amuletter opptrer Lamasjtu gjerne med sin mann, demonen Pazuzu. Sammen med andre guddommer påkalles Pazuzu for å beskytte amulettens eier mot Lamasjtu. Som vindens konge driver Pazuzu bort fra pasienten og ned mot underverdenen. 

Lamasjtu har slektskap med kategorien spøkelser, omtalt som lilitu / lilu. Det var særlig kvinner og menn som døde som jomfruer som endte opp som spøkelser i døden. De oppsøker de levende om natten for seksuelt samkvem eller for å bringe sykdom til barn. I arameiske og jødiske kilder opptrer også en lignende kvinnelig demon under navnet Lilith, mens greske kilder forteller om Gello som røver nyfødte barn fra deres mødre.

  • Wiggermann, F. A. M. (2000), "Lamastu, daughter of Anu. A profile", i M. Stol (red.), Birth in Babylonia and the Bible, s. 217-252. Styx, Groningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.