Kileskrifttavle fra cirka 1646–1626 fvt. Morgan Library & Museum, New York.
Del av eposet Atrahasis.
Kileskrifttavle fra cirka 1646–1626 fvt. Morgan Library & Museum, New York.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Noas ark fremstilt i et maleri fra 1846 av den amerikanske maleren Edward Hicks.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Atrahasis er navnet på helten i en av de gamle mesopotamiske mytene om den store oversvømmelsen som skulle utrydde hele menneskeheten. Innholdet har mange likhetspunkter med den eldre sumeriske myten om Ziusudra, Gilgamesh-eposets fortelling om Utnapishtim, og Det gamle testamentets og Tanakhs fortelling om Noa. I norsk kristen tradisjon kalles oversvømmelsen for syndfloden.

Faktaboks

Etymologi
akkadisk, ‘Den meget vise’
Også kjent som

Atra Hasis

Fortellingen

Myten begynner med å fortelle om dengang da de lavere gudene (igigi) måtte utføre alt det tunge arbeidet, som å grave kanaler for at landet skulle kunne dyrkes. Til slutt streiker de, og går til hovedguden Enlil for å klage sin nød. De øverste gudene beslutter så å skape mennesker for å overta de lavere gudenes arbeide. Men etter tolvhundre år begynner gudene å ergre seg over menneskenes bråk og ståk. Enlil får ikke sove, og utsetter menneskene for mange plager som straff for deres oppførsel.

Til slutt bestemmer de øverste gudene (annunaki) at de vil la menneskene drukne i en stor oversvømmelse. Bare vannguden Enki er uenig i avgjørelsen. Da Atrahasis søker hjelp hos ham, oppfordrer han Atrahasis til å få bygget en stor båt for slik å redde sitt og familiens liv.

Både unge og gamle deltar i byggingen, og til slutt fører Atrahasis både dyr, fugler og sin egen familie ombord i båten. Grusomme regnstormer følger, menneskene dør, men gudene blir forferdet da de ser virkningen. Det er ingen mennesker igjen til å foreta ofringer til gudene, men så kommer Atrahasis frem og bringer sitt offer. Enlil oppdager at noen hadde overlevd og blir først rasende. Slutten er noe uklar, men det ser ut som om Enlil til slutt godtar menneskenes eksistens, for gudene trenger menneskene.

Overleveringen

Teksten finnes i flere versjoner, både på assyrisk og babylonsk akkadisk. De eldste versjonene av teksten stammer fra 1600-tallet fvt. Myten ble kopiert igjen og igjen gjennom mer enn tusen år, og finnes i dag også i norsk oversettelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Furuli, Rolf (oversetter): Gilgamesh og Atrahasis. I serien: Verdens hellige tekster. De norske Bokklubbene, 2001.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg