Atrahasis

Myten begynner med å fortelle om dengang da de lavere gudene (igigi) måtte utføre alt det tunge arbeidet, som å grave kanaler for at landet skulle kunne dyrkes. Til slutt streiker de, og går til hovedguden Enlil for å klage sin nød. De øverste gudene beslutter så å skape mennesker for å overta de lavere gudenes arbeide. Men etter tolvhundre år begynner gudene å ergre seg over menneskenes bråk og ståk. Enlil får ikke sove, og utsetter menneskene for mange plager som straff for deres oppførsel.

Til slutt bestemmer de øverste gudene (annunaki) at de vil la menneskene drukne i en stor oversvømmelse. Bare vannguden Enki er uenig i avgjørelsen. Da Atrahasis søker hjelp hos ham, oppfordrer han Atrahasis til å få bygget en stor båt for slik å redde sitt og familiens liv.

Både unge og gamle deltar i byggingen, og til slutt fører Atrahasis både dyr, fugler og sin egen familie ombord i båten. Grusomme regnstormer følger, menneskene dør, men gudene blir forferdet da de ser virkningen. Det er ingen mennesker igjen til å foreta ofringer til gudene, men så kommer Atrahasis frem og bringer sitt offer. Enlil oppdager at noen hadde overlevd og blir først rasende. Slutten er noe uklar, men det ser ut som om Enlil til slutt godtar menneskenes eksistens, for gudene trenger menneskene.

Teksten finnes i flere versjoner, både på assyrisk og babylonsk akkadisk. De eldste versjonene av teksten stammer fra 1600-tallet fvt. Myten ble kopiert igjen og igjen gjennom mer enn tusen år, og finnes i dag også i norsk oversettelse.

• Mesopotamia
• Mesopotamias litteratur
• Religion i Mesopotamia

• Furuli, Rolf (oversetter): Gilgamesh og Atrahasis. I serien: Verdens hellige tekster. De norske Bokklubbene, 2001.