Lützow

Skipet ble sjøsatt 19. mai 1931 under navnet Deutschland, og ble tatt i bruk i den tyske marinen fra 1933. Deutschland ble fra august 1939 brukt til handelskrigsføring med liten suksess. Det senket et britisk handelsskip 5. oktober, og det norske handelsskipet D/S Lorentz W. Hansen 14. oktober øst for Newfoundland, etter å ha skapt internasjonal oppsikt og diplomatiske problemer med USA ved å ta det amerikanske handelsskipet City of Flint som prise 9. oktober. Ved midten av november 1939 ble navnet på skipet endret til Lützow etter råd fra storadmiral Raeder, med tanke på den psykologiske effekten det ville ha hvis et skip med navnet til nasjonen ble senket, og i januar 1940 ble skipet reklassifisert som tung krysser.

Under invasjonen av Norge 9. april 1940 deltok Lützow i samme gruppe som Blücher, som hadde som mål å okkupere Oslo, og etter at Blücher sank tok kapteinen på Lützow over kommandoen over den tyske gruppen. Lützow hadde blitt skadet etter å ha blitt truffet av kanoner på Kopås-batteriet, og etter å ha landsatt tropper førte skipet den tyske gruppen tilbake til Horten. Dagen etter, etter at Oscarsborg festning hadde overgitt seg, førte Lützow den tyske gruppen til Oslo, men returnerte samme dag med kurs mot Kiel for reparasjoner. Under overfarten til Kiel ble Lützow truffet av en torpedo fra den britiske ubåten HMS Spearfish nord for Skagen, og måtte taues resten av overfarten. Først i slutten av mars 1941 var skipet reparert og kunne tas i bruk igjen.

I juni 1941 seilte Lützow sammen med en flåte av jagere for å drive handelskrigsføring, men ble truffet av en torpedo fra en britisk Beaufort torpedobomber utenfor Egersund, og måtte igjen returnere til Kiel for reparasjoner. Skipet var igjen operativt i mai 1942, og seilte samme måned for norske farvann. Lützow seilte 2. juli for å delta i operasjon Rösselsprung, angrepet på konvoien PQ 17, se også Murmanskkonvoiene, men grunnstøtte 3. juli i Tjeldsund og ble igjen skadet. Det ble liggende i Lofjorden helt til 9. august før det seilte til Kiel for reparasjoner. 8. november seilte Lützow igjen for norske farvann, og deltok i det mislykkede angrepet på konvoi JW 51B, også kjent som Barentshavsslaget, i slutten av 1942. Lützow ble flyttet til Altafjorden i mars 1943 og forlot norske farvann for siste gang i september samme år. Det tilbrakte det meste av resten av krigen i Østersjøen, hvor det ble brukt til å bombardere sovjetiske mål på land. Det ble skadet mens det lå i Swinemünde for å etterfylle ammunisjon, etter at en britisk flybombe 16. april 1945 traff like ved skipet, og ble brukt som flytende artilleribatteri frem til det gikk tom for ammunisjon, og deretter senket av egne styrker 3. eller 4. mai.

Lützow var utrustet med seks 28-centimeter kanoner i to trippeltårn, åtte 15-centimeter kanoner, og ved slutten av krigen seks 10,5-centimeter, seks 40-millimeter, ti 37-millimeter, og fire firling og seks doble 20-millimeter luftvernkanoner. I tillegg åtte torpedoutskytningsrør, og katapult for to fly. Maskineriet bestod av åtte dieselmotorer med en samlet ytelse på 54 000 hestekrefter som drev to propeller.

• Deplasement: 14 290 tonn; 12 630 standard deplasement
• Lengde: 187,70 meter
• Toppfart: 26 knop
• Rekkevidde: 10 000 nautiske mil ved 20 knop.

• andre verdenskrig
• Norge under andre verdenskrig
• lommeslagskip