Kvinnebunad fra Fosen

Kvinnebunad fra Fosen
/Norsk bunadleksikon.

Her er bunaden med trøye utenpå livet og hodeplagg for gifte kvinner.

Kvinnebunad fra Fosen
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Fosen bygger på bevart draktmateriale fra første halvdel av 1800-tallet. Plaggene er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg. Det hersker imidlertid litt usikkerhet omkring hvordan de ulike plaggene ble brukt. Bunadprosjektet er ikke regnet som avsluttet og nye varianter kan tas opp etter hvert som kildematerialet øker.

Det er Solfrid Steigen Aune som står bak rekonstruksjonen, og hun gjorde bunadprosjektet til hovedfagsoppgave ved Statens lærerhøgskole i forming. Draktplaggene kommer fra ulike steder på Fosenhalvøya. Dette kyststrøket hadde god kontakt med omverdenen, og moteimpulsene har satt tydelig preg på klesdrakta. Rett før midten av 1800-tallet var det biedermeier som var rådende retning, og vi finner igjen trekk av slike moteplagg i bunaden.

Diskusjonen om hvor representativt bilde bunaden gir av drakttradisjonene, går på om stakken har vært brukt som overstakk eller understakk, og at det ikke er fullt samsvar mellom alderen på enkeltplaggene og tidsperioden bunaden forsøker å speile. Lomma er eldre enn resten av bunaden, mens halstørkleet og forkleet er fra andre halvdel av 1800-tallet, og dermed yngre enn trøya.

Draktdeler

Trøye

Det ble registrert ei trøye fra Fosen under feltarbeidet som danner bakgrunn for bunaden, og denne trøya er kopiert. Den er i svart silkerips, med linfôr. Bolen følger livet tett, og går ut i ei foldelagt kappe nedenfor livlinja. Trøya lukkes foran med skjulte hekter og et knyteband. Ermene er vide øverst, med legg over skuldrene, og smalner ned mot håndleddet. Her avsluttes de med et fløyelsband som kneppes utenpå ermet med to knapper.

Liv

Under registrering av gamle plagg fra Fosen kom det fram to liv. Det ene er kopiert til bunaden. Det er i håndvevd, rødt ullstoff. Livet går til livlinja og ned i stakken. Foran lukkes det med skjulte hekter. Det var sjelden at livet ble båret synlig i den perioden bunaden har opprinnelse i – trøya var fast tilbehør til klesdrakta.

Stakk

Det ble registrert 10 stakker, deriblant en brurestakk som var del av et helt antrekk med trøye, liv og stakk. Dette skal angivelig være brukt i 1815. Stakken som er valgt til bunaden, er en vattert stakk i kamgarnkvalitet. Vatteringene er gjort for hånd med lintråd, og former rutemønster på stakken. Det er usikkert hvordan disse vatterte stakkene ble brukt, men de har nokså sannsynlig vært understakker. Til bunaden brukes den imidlertid som overstakk.

Skjorte

Det hører serk til bunaden, som lages enten i lin eller bomull. Serken rekker til knærne, og har vidde i nederdelen, slik at den blir som en ekstra understakk. Den er uten krage i halsen, og holdes sammen med ei sølje i halssplitten. Det er hvitsømsbroderi på skulderstykker og håndlinninger.

Forkle

Forkleet til bunaden er i silke eller trykt bomull. Det er foldelagt til ei smal linning som festes i livet. Forkleet er nesten like sidt som stakken.

Lomme

Det er kopiert to lommer til bunaden. Den ene er i ull og fløyel, og har en håndlagd metallknipling på framstykket. Den andre er lagd i et brokadelignende stoff. Lommelåsen er en kopi av en lås fra 1796, i messing.

Hodeplagg

Det er kopiert ei rynkelue til bunaden. Denne har glatt pannestykke som skrår ned over ørene, og avsluttes med et knyteband som knytes under haka. Pullen er rund, og rynket til pannestykket. Den er også rynket i nakken, med ei snor.

Ugifte kvinner bruker lue i bomull med trykt mønster, mens gifte har svart lue i silke. De gifte knyter et silketørkle rundt lua, slik at det dekker pannestykket.

Tørkle

Det brukes silketørkle i mange ulike farger og med ulike mønstre til bunaden. Felles for alle er at de har lange frynser, noe som egentlig er yngre enn den perioden resten av bunaden har røttene sine i. Tørkleet legges rundt nakken og knytes løst over bringa.

Metall

Det brukes ei sølje til å holde sammen serken i halsen. Den fins i litt ulike varianter, med det trønderske særpreget er at de er hvelvede og sirkelformede, med heng formet som solhjul. Det fins også hjerteformede søljer med lokal forankring. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg