Det praktiske og bekvemme har alltid dominert foran det moteriktige og storslagne. Det har også vært lagt store krav til materialets og håndverkets kvaliteter. I møbelkunsten har det helt fra middelalderen vært en forkjærlighet for gotikken, en stil som egentlig aldri helt har vært oppgitt. 1700-tallets Chippendale-møbler bygger hovedsakelig på gotiske motiv. Interessen for materialet førte også til at bestemte treslag ble foretrukket, og når man i andre land forgylte sine møbler, utnyttet britene i stedet treets struktur og overflatekarakter. Tilbøyeligheten til å la behovet styre utviklingen førte også til introduksjonen av nye møbeltyper som f.eks. bokskapet og skrivebordet. Et annet uttrykk for det praktiske og anvendbare var kombinasjonsmøbler. Det britiske møbelhåndverket nådde sitt høydepunkt i andre halvdel av 1700-tallet gjennom Thomas Chippendale og Robert Adam. Sistnevntes klassisisme ble ført videre av Hepplewhite og Sheraton. Stilen ble spredt via mønsterbøker og fikk avgjørende betydning for møbelkunsten både på kontinentet og i Skandinavia.

Samme høye nivå finner vi i alle deler av det britiske kunsthåndverket; dette gjaldt også på det tekniske området. Innen glasskunsten introduserte George Ravenscroft krystallglasset i 1670-årene, og hundre år senere begynte Wedgewoods flintgods sitt seierstog over Europa. Etter den første store verdensutstillingen i London i 1851 fikk det britiske kunsthåndverket en fornyelse. Kritikken mot de maskinproduserte gjenstandene som ble vist der, resulterte i en reformbevegelse – The Arts and Crafts Movement – som arbeidet for at håndverket igjen skulle settes i fokus. Hovedpersonen var William Morris som ønsket å gå tilbake til middelalderen for å finne det rene håndverket. I stedet for å kopiere gamle stilarter gikk han til naturen for å finne forbilder til former og dekor. Denne reformbevegelsen fikk stor betydning i resten av Europa og USA. Mange av de ideer som lå til grunn for Morris' arbeid, ble ført videre under funksjonalismen i 1920- og 1930-årene og Scandinavian design-perioden etter den annen verdenskrig.

Fra 1900-tallet er det enkeltkunstnere som har dominert det britiske kunsthåndverket. Keramikeren Bernard Leach har i samarbeid med den japanske keramikeren Shoji Hamada hatt avgjørende betydning for den internasjonale keramikk-kunsten, særlig i 1940- og 1950-årene. I 1943 startet Gordon Russel «Utility Furniture», som var et sosialt møbelprosjekt med enkle møbler med god kvalitet til lave priser. I de senere år er det særlig keramikerne som er blitt lagt merke til.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.