Irans litteratur på andre iranske språk

Ved siden av den mellompersiske og den partiske litteraturen har vi fra tidlig middelalder en betydelig litteratur på de mellomiranske språkene sogdisk (buddhistisk, manikeisk, kristen litteratur) og khotanesisk (buddhistisk litteratur). Mindre omfangsrike språklige minnesmerker er overlevert på khvarezmisk og baktrisk.

Moderne iranske litteraturer finnes på språkene pashto (i Afghanistan), baluchi (i Afghanistan, Pakistan, Iran), kurdisk (i Irak, Tyrkia, Armenia, Syria, Iran) og ossetisk (i Kaukasus). Afghansk diktning hadde sin blomstringstid på 1600- og 1700-tallet. Den betydeligste og mest originale dikter er Khushal Khan (død 1691). I Afghanistan arbeider man nå for fremveksten av en moderne litteratur på pashto, et språk som har sitt annet kultursentrum i Peshawar i det nordvestlige Pakistan. Man forsøker også å skape en nasjonal litteratur på dari, en form for persisk som brukes som offisielt språk i Afghanistan ved siden av pashto.

Blant kurderne finnes det både en eldre diktning og en moderne, europeisk påvirket litteratur. Ossetene har en ikke ubetydelig, russisk påvirket litteratur fra 1800- og 1900-tallet; den mest kjente dikter er Kosta Khetagurov. Både afghanere, osseter, baluchere og kurdere har en rik episk og lyrisk folkediktning. På tadsjikisk, en form for persisk som brukes som riksspråk i Tadsjikistan, er det i løpet av de siste par generasjoner vokst frem en betydelig litteratur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.