Ilmari Hannikainen

Hannikainen begynte tidlig å spille klaver med tydelig interesse for å akkompagnere. Allerede fem år gammel komponerte han sitt første musikkstykke samt komponerte sine første sanger. Hans første klaverleksjoner fikk han hos Elli Rängman-Björlin i Helsingfors. Samtidig begynte han å studere komposisjon for Erkki Melartin. For sine musikalske fremskritt fikk han i 1913 et stipendium som satte ham i stand til å reise til Wien, der han studerte kontrapunkt for Franz Schreker ved Musikkakademiet. Etter tilbakekomsten til Finland i 1914 virket Hannikainen som akkompagnatør, gav klaverleksjoner og komponerte. Han underviste i klaver ved Musikkinstituttet i Helsingfors 1915–1918. Fra 1916 til 1917 studerte han klaver med Aleksandr Ziloti, en av Franz Liszt’s elever, og komposisjon med Maximilian Steinberg i St. Petersburg.

Etter å ha vendt tilbake til Helsingfors ga Hannikainen flere konserter. Med et nytt stipendium reiste han til Berlin i 1920 for å fortsette sine klaverstudier. Dirigenten Robert Kajanus kalte imidlertid Hannikainen på meget kort varsel til Paris for å være solist i Selim Palmgrens klaverkonsert. I Paris fortsatte Hannikainen sine studier for Alfred Cortot. Året etter, i 1921, kom Hannikainens gjennombrudd da han opptrådte med en konsert med Henry Wood som dirigent i Queen's Hall i London. Etter broren Lauris død kort etter vendte imidlertid Hannikainen tilbake til Helsingfors. Her underviste han ved Musikkinstituttet fra 1922 til 1923 og i perioden 1925–1939. I 1939 ble han utnevnt til professor i klaver og var professor, den første professor ved Sibelius-akademiet, frem til 1955. Sammen med sine brødre Arvo og Tauno dannet Hannikainen en klavertrio som hadde betydelig suksess i hjemlandet og i de nordiske landene. De følgende årene ga Hannikainen ytterligere en rekke konserter, blant annet i USA.

Hannikainen bragte Zilotis grunnholdning videre til sine elever: spill ikke klaver, spill musikk! Hans musikkforståelse regnes som gjennomført forfinet og kresen med grunnlag i en dypt religiøs karakter. Arven etter Liszt, den ung-russiske skolen og den franske impresjonismen har satt merkbare spor etter seg i hans musikalske utvikling. Karakteristisk for hans verk er en melodiøs og lyrisk grunnstemning, men med et gjennomført og velutviklet kontrapunkt. Instrumenteringen er fyldig og fargerik og med tydlige impresjonistiske stiltrekk.

Blant Ilmari Hannikainens elever finner vi Kerttu Bernhard, Erik Tawaststjerna, Joonas Kokkonen, Enzio Forsblom, Tapani Valsta og Timo Mäkinen.

• Scenemusikk
• «Askungen», eventyrspill (1915)
• «Slåtterkalaset», syngespill (1930)
• «Stockflottarens brud» (1934)