Ibrahima Ly

Ly kom fra byen Kayes i den vestre delen av Mali. I slekten hans var det mange muslimske lærde, men Ibrahima studerte realfag. Under studietiden, først i Bamako, deretter i Dakar i Senegal, ble han engasjert i politisk radikale studentgrupper, og han ble leder for en forening som støttet president Keita. I Toulouse i Frankrike fullførte han et studium som kan sammenliknes med et norsk masterstudium. Fra 1969 til 1973 oppholdt han seg i Leningrad i Sovjetunionen, hvor han i tillegg tok doktorgraden.

I 1973 reiste Ly tilbake til Mali og ble med i opposisjonen mot president Moussa Traoré. Da han året etter ble satt i fengsel, var grunnen trolig at han hadde skrevet en kritisk artikkel mot presidenten. Oppholdet på nesten fem år regnes som uvanlig langvarig, for selv om presidenten stadig fengslet politiske motstandere, fikk de vanligvis kortere opphold under lettere soningsvilkår. Traoré har sannsynligvis betraktet ham som en meget farlig motstander.

Som politisk fange arbeidet Ly mye for å gjøre soningsforholdene lettere for medfangene, og han oppnådde stor respekt for dette blant de opposisjonelle i Mali. Da han ble satt fri i 1978, reiste han igjen til Senegal, som på denne tiden var et forholdsvis åpent og fritt samfunn og et land der opposisjonelle fra hele Vest-Afrika søkte tilflukt. Etter hvert ble det også mulig for Ly å reise trygt tilbake til Mali, der han tilbragte sine siste år.

Ibrahima Ly er særlig kjent for romanene Toiles d'araignées (1982, «Spindelvev») og Les noctuelles vivent de larmes (1988, «Nattsvermerne lever av tårer»). Den første boken bygger i vesentlig grad på hans egne opplevelser som politisk fange i Mali. Men den er ingen selvbiografi, for hovedpersonen er en pike på femten år, Mariamna, som har rømt fra sin egen familie. Foreldrene ville gifte henne bort til en eldre og rik mann som hadde en hustru fra før, og hennes ulydighet mot familien fører til at hun blir kastet i fengsel.

Ly beskriver en fengselstilværelse i Mali preget av håpløshet, for selv om fangene ikke blir drept, vil de være så fysisk og mentalt utmattet når soningen er over at de ikke lenger er skikket for et liv i frihet. Hos Ly er de innsatte og vokterne preget av den samme råskapen; det er bare Mariamna og en eldre fange hun blir venn med som klarer å beholde restene av sin verdighet. Men heller ikke Maramna overlever oppholdet i fengselet; hun dør kort tid etter at hun blir satt fri.

I Nattsvermerne lever av tårer er handlingen lagt til slutten av 1800-tallet. Hovedpersonen i boken er en eldre afrikansk kvinne som den lokale høvdingen selger til en muslimsk slavehandler, kvinnen selges så videre til en kristen plantasjeeier på den andre siden av havet. Det er et poeng for Ly at selv om folk fra ulike religioner i Afrika ofte mangler tillit til hverandre, samarbeider de likevel godt når målet er å utnytte de fattige og hjelpeløse. For Ly er det bare én type makt som rår; det er pengenes. Og derfor er han pessimistisk på sitt kontinents vegne. Han maner til opprør mot undertrykkerne, men det er samtidig som han frykter at opprøret aldri vil lykkes. Det virker derfor som om Ly ikke helt ut deler kommunismens tro på at revolusjon vil skape en ny og rettferdig verden.

Ibrahima Ly skrev også noveller og politiske artikler, men disse har ikke fått samme utbredelse som de to romanene. Forfatterskapet hans er lite, men han regnes som en viktig skikkelse i Malis litteratur og historie. Etter hans død er Lys innsats blitt markert på forskjellige måter i Mali. Blant annet har en videregående skole i Bamako fått navn etter ham.

Madina Ly-Tall var Ibrahima Lys hustru (født 25. april 1940). Madina Ly-Tall regnes som en av Malis ledende historikere og har også vært viktig som politiker. Bøkene hennes er viet afrikansk historie i tiden før og under koloniveldet. Blant disse er doktoravhandlingen som handler om hennes egen bestefar, en sentral skikkelse i de innfødtes kamp mot kolonistyret i fransk Sudan. Som politiker arbeidet hun først, likesom sin mann, i ulike studentorganisasjoner, og hun var opptatt av å hjelpe ham fra utsiden mens han satt i fengsel. Etter at hun ble enke, har hun blant annet ledet valgkampanjen da Alpha O. Konaré ble valgt til president i Mali i 1992. Konaré sto for mange av de samme idealene som Modibo Keita. Han var blant annet motstander av dødsstraff og også en av de få presidentene i regionen som forlot embetet frivillig da hans periode var slutt.

Madina Ly-Tall ble senere Malis ambassadør i Frankrike. Både hun og hennes ektemann var sterke tilhengere av panafrikanismen; av ideen om at man måtte opprette et «Afrikas forente stater».

• Malis litteratur
• Malis historie