Modibo Keita var president i Mali fra uavhengigheten i 1960 til han ble styrtet av en gruppe offiserer ledet av Moussa Traoré i 1968. I begynnelsen av 1950-årene var Keita knyttet til administrasjonen i den franske kolonien Fransk Sudan, og han var medlem av den franske nasjonalforsamlingen fra 1956 til 1958.
Etter statskuppet i 1968 satt han fengslet i ørkenbyen Kidal, der han døde 16. mai 1977 under uklare omstendigheter.
Mens de fleste andre nasjonalistledere i det fransktalende Afrika stod for en konservativ og franskvennlig holdning, skilte Mali under Keitas ledelse seg ut med en sosialistisk politikk. Han så på utvikling først og fremst som økt industrialisering og modernisering av jordbruket. Store prosjekter ble satt igang for å lære bøndene nye dyrkingsmetoder og teknikker hentet utenfra.
Keita delte også koloniadministrasjonens syn på nomader. De ble sett på som et hinder for utvikling, fordi deres ressursbruk ble regnet som motsatsen til fornuftig naturforvaltning, og fast bosetting av alle nomader ble en viktig oppgave for den nye staten.
I tillegg motarbeidet Keita også de tradisjonelle elitene. Han ble derfor upopulær i deler av befolkningen, men nøt også en viss popularitet blant folk i byene og i den utdannede delen av befolkningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.