Alpha O. Konaré

Alpha O. Konaré, ble etter innføringen av demokrati i Mali i 1991 landets første valgte president i 1992. Han ble gjenvalgt for nye fem år i 1997.

Konaré var en av lederne i kampen for innføring av demokrati og flerpartisystem som tilspisset seg på begynnelsen av 1990-tallet. Etter at Berlinmuren falt i november 1989, avtok etter hvert også den kalde krigen i Afrika. Mens vestlige land tidligere hadde støttet afrikanske diktatorer for å ha dem på sin side i konkurransen med Sovjetunionen om innflytelse, var ikke denne støtten lenger nødvendig.

20. juni 1990 holdt den franske presidenten François Mitterand sin berømte tale for 37 afrikanske statsledere i La Baule-Escoublac i Frankrike. Hovedbudskapet var at man ikke får utvikling uten demokrati, og ikke demokrati uten utvikling. Denne talen opplevde demokratibevegelsene i de ulike franskspråklige afrikanske landene som en stor oppmuntring. De følte at de plutselig hadde fått den tidligere kolonimakten på sin side, og demonstrasjonene tiltok i omfang.

Dette skjedde også i Mali utover høsten 1990 og vinteren 1991. 22. mars 1991 begynte så sikkerhetsstyrkene å skyte på den demonstrerende folkemengden i hovedstaden Bamako, og omkring 300 personer skal ha blitt drept. Dette fikk en gruppe yngre offiserer ledet av Amadou Toumani Touré til å arrestere president Moussa Traoré. Mens Touré ledet en overgangsregjering, ble det holdt valg til president og nasjonalforsamling, samt en folkeavstemning om en ny grunnlov. Som den mest fremtredende lederen for demokratibevegelsen vant Alpha Oumar Konaré presidentvalget i 1992.

Konaré er utdannet historiker og arkeolog. Han var lærer på lærerhøgskolen i Bamako på 1980-tallet og senere konsulent for UNESCO og UNDP. Etter presidentperioden var han leder i den Afrikanske Union (AU) fra juli 2003 til februar 2008.