Alpha O. Konaré var president i Mali fra 1992 til 2002. Han er utdannet historiker og arkeolog. Han var lærer på lærerhøgskolen i Bamako på 1980-tallet og senere konsulent for UNESCO og UNDP

Konaré var en av lederne i kampen for innføring av demokrati og flerpartisystem som tilspisset seg på begynnelsen av 1990-tallet. Etter at Berlinmuren hadde falt i november 1989, avtok etterhvert også den kalde krigen i Afrika. Mens vestlige land tidligere hadde støttet afrikanske diktatorer for å ha de på sin side i konkurransen med Sovjetunionen om innflytelse, var ikke denne støtten lenger nødvendig. Den 20 juni 1990 holdt den franske presidenten Francois Mitterand sin berømte tale for 37 afrikanske statsledere i La Baule i Frankrike. Hovedbudskapet var at man ikke får utvikling uten demokrati, og ikke demokrati uten utvikling. Denne talen så demokratibevegelsene i de ulike franskspråklige afrikanske landene som en enorm oppmuntring. De følte at plutselig hadde de den tidligere kolonimakten på sin side, og demonstrasjonene tiltok i omfang. Dette skjedde også i Mali utover høsten 1990 og vinteren 1991. Den 22 mars begynte så sikkerhetsstyrkene å skyte på den demonstrerende folkemengden i hovedstaden Bamako, og omkring 300 personer skal ha blitt drept. Dette fikk en gruppe yngre offiserer ledet av Amadou Toumani Touré til å arrestere president Moussa Traoré. Mens Touré ledet en overgangsregjering, ble det holdt valg til president og nasjonalforsamling, samt en folkeavstemming om en ny grunnlov. Som den mest fremtredende lederen for demokratibevegelsen vant Alpha Oumar Konaré presidentvalget i 1992.

Etter presidentperioden var han leder i den Afrikanske Union (AU) fra juli 2003 til februar 2008. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.