Eyvind Johnson, svensk forfatter, medlem av Svenska Akademien fra 1957. I 1920-årene bodde han for det meste i Berlin og Paris, og han var også senere utenlands i lengre perioder. Han ble tildelt Samfundet De nios pris 1936, Doblougfondets pris 1960, Nordisk Råds litteraturpris 1962 og Nobelprisen sammen med Harry Martinson 1974. Med novellesamlingen De fyra främlingarna (1924), stod han frem som en utpreget proletarforfatter med sosial tendens og realistisk form. Snart utviklet han med støtte i M. Proust, J. Joyce og Thomas Mann en avansert fortellerteknikk. Minnas (1928) og Kommentar till ett stjärnfall (1929) er med sin avanserte stil utypisk for en proletarforfatter.

Til hans verker fra 1930-årene hører den betydelige Avsked till Hamlet (1930), der forfatteren oppgir sin skeptiske, tvilende innstilling for et helhjertet engasjement i arbeiderbevegelsen, symbolromanen Bobinack (1932) og den kortvarige hyllesten til primitivismen i Regn i gryningen (1933). Deretter kom et av høydepunktene i Johnsons forfatterskap, den selvbiografiske Romanen om Olof (4 bd., 1934–37), hvor han skildrer en forfatters vei fra barndom til voksen alder, sett med den etablerte forfatters ironiske perspektiv. Johnson erkjente tidlig nazismens truende fare for Europa, og behandlet den i Nattövning (1938) og Soldatens återkomst (1940).

I perioden 1942–45 var han med i redaksjonen av den illegale avisen Håndslag, som ble smuglet over grensen til Norge. Under krigen kom også hans omfangsrike trebindsverk om Krilon (1941–43), hvor han i allegorisk form behandler nøytraliteten, friheten og kampen for demokratiet ut fra et vaklende pasifistisk standpunkt. Etter den annen verdenskrig skrev han noen (svakere) selvbiografiske romaner, debattromaner om Europa i etterkrigstiden, men fremfor alt historiske romaner. Her fant han et område som passet hans tunge, omstendelige stil, hans ironi og skepsis, samt hans sans for stilbrudd, ordlek og anakronismer.

I 1946 utkom et av dikterens hovedverker, Strändernas svall (dramatisert 1948), en moderne Odyssevs-roman. I 1949 kom Drömmar om rosor och eld, en hekseroman fra 1600-tallets Frankrike. I Molnen över Metapontion (1957) vender han tilbake til antikken. Boken er delvis en moderne problemroman, delvis en gjendiktning av Xenofons Anabasis. Hans nådes tid (1960) er kanskje Johnsons mest sluttede og moderne roman, med motiv fra Karl den stores tid. I 1964 kom den kompliserte Livsdagen lång, der selve det vekslende, men like fullt stadig tilbakevendende historiske hendelsesforløp er romanens motiv. Några steg mot tystnaden (1973) ble hans siste bok, en imponerende samtidsanalyse, fremstilt i forskjellige tidsplan. Han utgav sammen med Sigurd Hoel det lille skriftet Som en av våre egna (1944), en radiosamtale om svensk og norsk litteratur. Johnsons noveller er samlet i Sju liv (1944). En rekke av hans bøker er oversatt til norsk. I 1986 utkom Olibrius och gestalterna, en samling tidlige fortellinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.