Karl-Birger Blomdahl, svensk komponist. Blomdahl var i 1960–64 professor i komposisjon ved musikkhøyskolen i Stockholm. Som pedagog fikk Blomdahl meget stor betydning, en rekke av 1960-årenes yngre komponister var hans elever. Fra 1965 fram til sin død var han musikksjef ved Sveriges Radio-TV.

Hans lærer Hilding Rosenberg og Paul Hindemith fikk stor betydning for hans skapende virksomhet i 1940-årene, hvilket verker som Concerto grosso (1944), trio for strykere (1945) og de to første symfoniene vitner om. Senere merkes innflytelse fra Igor Stravinskij og kanskje spesielt Béla Bartók (symfoni nr. 3), og han utnyttet også mulighetene som tolvtoneteknikken tilbyr, selv om han aldri helt ut aksepterte Wiener-skolens komposisjonsprinsipper.

Fruktbar for hans utvikling i 1950-årene ble også kontakten med komponistene Vagn Holmboe, Mátyás Seiber og György Ligeti. Allerede i 1958 innførte han, som den første i svensk musikk, elektrofone innslag i et verk som markerer et av høydepunktene i hans produksjon, operaen Aniara.

Blomdahl var også en av drivkreftene bak etableringen av Elektronmusikstudio i Stockholm.

Aniara er en opera i to akter etter Harry Martinsons diktsyklus, bearbeidet for operascenen av Erik Lindegren med følgende undertittel: En revy om mennesket i tid og rom. Oppført første gang i Stockholm i 1959, i Oslo i 1960.

For dette verket ble Blomdahl i 1965 tildelt Nordisk Råds musikkpris.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.