Erik Lindegren, svensk forfatter, medlem av Svenska Akademien 1962. Etter en konvensjonell lyrisk debut 1935 og kontakt med finlandssvenske lyrikere og Artur Lundkvist orienterte han seg mot den internasjonale modernismen. Med Mannen utan väg (1942), som inneholdt 40 «sprängda sonetter», stod han frem som en av Sveriges fremste lyrikere. Diktene skildrer med dristige metaforer og uventede ordkollisjoner det moderne menneskes åndelige situasjon og gir apokalyptiske bilder av kaos, undergang og oppstandelse. Sviter (1947) rommer nye tidsdikt, men også nyskapende kjærlighetsdikt og storslått naturlyrikk. Vinteroffer (1954), Lindegrens siste diktsamling, har et mørkere og samtidig mer personlig preg.

Lindegren var fremragende også som tolker av utenlandsk lyrikk, bl.a. R.-M. Rilke, T. S. Eliot og Saint-John Perse, og han oversatte på ny operaene Don Juan og Maskeballet, samt skrev libretto til operaene Aniara (1959) og Herr von Hancken (1965). Tangenter (1974) er et utvalg kritikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.