Under koloniseringen og misjonsvirksomheten på 1700-tallet kom den nasjonale litteraturen i bakgrunnen og ble delvis glemt, men atskillig av den er bevart, dels i muntlig overlevering og dels i skriftlig form, utgitt blant annet av grønlandsforskeren Knud Rasmussen. Som en følge av misjonsarbeidet på Grønland på 1700-tallet, ble blant annet Bibelen, salmer og religiøse skrifter oversatt til grønlandsk.
Stor betydning for utviklingen av en skriftlig litteratur fikk også aviser, den første startet i 1861, og tidsskrifter på grønlandsk. I 1908 ble Det Grønlandske Litteraturselskab stiftet, i 1930 avløst av Grønlands Folkeoplysningsforening. I 1914 utkom den første originale grønlandske roman, En Grønlænders Drøm (dansk oversettelse 1915), skrevet av presten Mathias Storch (1883–1957).
På 1900-tallet vokste det etter hvert frem en skriftlig litteratur på grønlandsk i form av romaner, skuespill og lyrikk, ofte under dansk påvirkning. Mange grønlandske forfattere har skrevet historiske romaner, blant andre Ole Brandt (1918-1981), Frederik Nielsen (1905-1991), Otto Sandgreen (1914-1999), Otto Rosing (1896-1965) og Villads Villadsen (1916-2006). Av andre grønlandske forfattere kan nevnes prosaisten Karl Siegstad (1931-2010), lyrikeren Hendrik Lund (1875-1948) og Hans Lynge (1906-1988), som skrev både romaner, lyrikk og dramaer.
Jens Rosing (1925-2008), Malik Høegh (født 1952) og Jens Geisler (1951-2010) har skrevet om minoritetsgruppers problemer.
Niviaq Korneliussen ble 2021 tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Naasuliardarpi (Blomsterdalen). Dette var første gang prisen ble tildelt en grønlandsk forfatter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.