Knud Rasmussen

Knud Rasmussen var sønn av Christian Rasmussen (1846–1918), dansk misjonær og senere sogneprest på Grønland, og Sophie L.S. Fleischer (1842–1917). Mormoren var innfødt grønlender. Frem til han var tolv år gammel bodde Rasmussen på Grønland og levde seg inn i de innfødtes språk, tradisjoner og levemåte. Da han var ni år gammel ble han inspirert av Fridtjof Nansens kryssing av Grønlands innlandsis i 1888.

Etter at han hadde fylt tolv år, ble han sendt til København for skolegang og innledende universitetsstudier, men uten at han gikk videre på noe fagstudium. Hans ambisjon var å drive med etnologisk feltarbeid blant grønlenderne.

Sommeren 1900 deltok Rasmussen på en studentreise til Island ledet av Ludvig Mylius-Erichsen, og vinteren 1901 levde han blant samene i Lappland. Han fikk endelig realisert sin livsambisjon våren 1902 med en ekspedisjon langs Grønlands vestkyst helt opp til det nordvestlige området av Grønland hvor verdens nordligste inuittstamme Thule-inuittene (polarinuittene. Tidligere kjent som Thule-eskimoer og polareskimoer) levde. Den danske litterære grønlandsekspedition 1902—1904 ble ledet av Mylius-Erichsen og inkluderte maleren Harald Moltke, legen Alfred Bertelsen og Rasmussens grønlandske barndomsvenn Jørgen Brønlund. Rasmussens ferdigheter i grønlendernes språk og levemåte var avgjørende for ekspedisjonen. Thule-området og inuittene der ble midtpunktet i hans videre arbeid.

Etter denne ekspedisjonen undersøkte han i 1905 muligheten for å innføre norske tamrein til Vest-Grønland, men han droppet planen vinteren 1906 og dro på sledereise med nødforsyninger til Thule-inuittene hvor han bodde hos dem i nærmere to år. Sammen med to av inuittene foretok han en sledetur til Ellesmereøya.

I 1909 ble han bedt av myndighetene om å reise langs hele Grønlands vestkyst for å forklare innbyggerne betydningen av den nye loven av 1908 «om styrelse af kolonierne i Grønland m.m.» hvor blant annet lokalforvaltningen ble styrket. I 1909—1910 opprettet han Thule-stasjonen ved Kap York i Smithsund-området, og den ble under hans føring en misjonsstasjon, handelsplass og utgangspunkt for ekspedisjoner. Rasmussen ble der i tre år med Peter Freuchen som medarbeider. Rasmussens arbeid for Thule-inuittene gjorde mye for å sikre deres eksistens.

I 1912 gjennomførte Rasmussen og Freuchen Den 1. Thuleekspedition over innlandsisen til nordkysten av Grønland. I tillegg til vitenskapelige undersøkelser kunne de konstatere at Robert E. Pearys «Peary Channel» som han mente å ha sett på sledeturen sammen med Eivind Astrup i 1892 ikke eksisterte.

I 1916—1918 foretok Rasmussen sammen med Lauge Koch og fem andre Den 2. Thuleekspedition i dette området og han planla, men deltok ikke selv i, Den 3. Thuleekspedition. Den fjerde ekspedisjonen foretok han sommeren 1919 for å samle sagn og tradisjoner blant inuittene på Øst-Grønland.

Fra 1921 til 1924 foretok Rasmussen den store og hans mest betydningsfulle reisen kalt Den 5. Thuleekspedition. Den gikk fra Grønland over Canada og Alaska til Beringstredet med formålet å dokumentere inuittstammers levevis og kultur hele veien. Han hadde følge av tre andre danske grønlandsforskere og en gruppe grønlendere. Etter dette ble han hedret med æresdoktorgrad ved Københavns Universitet og han ble senere dr.jur. honoris causa i Edinburgh.

Somrene 1931—1933 dro Rasmussen til Øst-Grønland med 6. og 7. Thuleekspedition for å studere inuittenes tradisjoner samt deres forfedre gjennom arkeologi. Han returnerte syk fra denne siste ekspedisjonen og døde i desember 1933.

Som vitenskapsmann var det i første rekke inuittenes åndsliv som interesserte Rasmussen, og hans rike litterære produksjon omfatter beskrivelser av inuittisk mytologi, i tillegg til reiseskildringer og kartografiske studier. Av hans mange bøker må blant annet nevnes:

• Grønland langs Polhavet (1919)
• Myter og Sagn fra Grønland (tre bind, 1921–1925)
• Fra Grønland til Stillehavet (to bind, 1925–1926)

At han snakket flytende grønlandsk og levde og reiste mye sammen med inuittene, gjorde sitt til at han var elsket av inuittene som han hjalp med stor innlevelse. Han skjenket store samlinger med gjenstander av etnografisk og arkeologisk art til Danmarks Nationalmuseum.

Knut Rasmussen giftet seg i København i november 1908 med Dagmar Theresia Andersen (1882—1965). Hans hus fra 1917 i utkanten av Hundested på Nord-Sjælland er i dag museum, og en byste og en stor statue av Rasmussen finnes i byen.

• Grønland
• oppdagelsesreiser

• Ostermann, Hother: Knud Rasmussen i Dansk Biografisk Leksikon
• Ventegodt, Ole: Knud Rasmussen i Den Store Danske