Første skoledag på Grønland (2007)
Første skoledag ved Prinsesse Margrethe Skolen i Upernavik. Barna er ikledd tradisjonelle grønlandske klær.
Grønlands universitet Ilisimatusarfik
Grønlands universitet Ilisimatusarfik ligger i hovedstaden Nuuk. Det ble åpnet som inuitt-institutt etter en beslutning av det grønlandske landstinget i 1981; de første studentene begynte å studere i 1984. Campuset Ilimmarfik her på bildet ble tatt i bruk i 2008.

Utdanningssystemet på Grønland følger et 7-3-(1)-3 løp bestående av sju år barneskole, tre år ungdomsskole, eventuelt et frivillig år efterskole og tre år videregående opplæring. Selv om Grønland har en viss autonomi i utdanningsspørsmål, har systemet mye til felles med skole- og utdanning i Danmark. På Grønland er det for eksempel ikke skoleplikt, men – som i Danmark – undervisningsplikt. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 16 år.

Undervisningsspråket er i utgangspunktet grønlandsk, men dansk er obligatorisk som første fremmedspråk fra første klasse, og begge språk er offisielt likestilte siden 2002.

Skolesystemet er desentralisert . Folkeskoler finnes i alle tettsteder. Kommunene har ansvaret for skolen. Men når de skal begynne i videregående skole må mange grønlendere flytte. Bare 40 prosent av befolkningen har en utdannelse utover folkeskolen (2020), noe som betyr at folk utenfra, ofte fra Danmark, jobber i stillinger som krever høyere kompetanse. Dette gjelder også for lærerne i videregående skole der mange danske lærere underviser på dansk, noe som byr på språklige utfordringer for elever med lave danskkunnskaper. Et spredt bosettingsmønster fører til et kostbart utdanningssystem med mange logistiske utfordringer. Grønland bruker 10,2 prosent av sitt BNP på utdanning (2019).

Førskolen

Det finnes både offentlige og private barnehager på Grønland. De fleste tilbudene er kommunale. Barn har ikke krav på barnehageplass, og det er ikke uvanlig å stå på venteliste.

Grunnskolen

Barna begynner i skolen det året de blir seks år gamle. Den grønlandske folkeskolen er delt i tre trinn: yngstetrinnet (første til tredje klasse), mellomtrinnet (fjerde til syvende klasse) og eldstetrinnet (åttende til tiende klasse, altså ungdomsskoletrinnet).

Engelsk innføres i fjerde klasse, det tredje fremmedspråket vanligvis i åttende klasse. Praktisk-estetiske fag samt deltakelse i kulturelle, sosiale og yrkesrettete aktiviteter bestemmes lokalt. IT undervises ikke som eget fag, men inngår i alle skolefag. Personlig utvikling er derimot et fag i hele folkeskolen og omfatter undervisning i helse, sosial og emosjonell læring, utdannelses- og yrkesfaglig orientering samt andre psykologiske og sosiale emner. Sistnevnte må trolig ses på bakgrunnen av de store sosiale problemene på Grønland: Det finnes mye alkoholisme, seksuelt misbruk og vold i hjemmene, samtidig som det mangler psykologer og sosialarbeidere i landlige strøk. Grønland har en av verdens høyeste selvmordsrater.

Etter både yngstetrinnet og mellomtrinnet testes barna for å se hva de har lært. Etter eldstetrinnet er det avsluttende eksamen i grønlandsk, dansk, engelsk og matematikk, og elevene får avgangsbevis.

Grønland har aldri deltatt i PISA-undersøkelsen, men resultatene fra avgangseksamen viser svake resultater. Under avgangseksamen i matematikk i 2020 fikk halvparten av elevene enten så vidt bestått eller ikke bestått.

Videregående opplæring

Bare én av sju elever fortsetter direkte med videregående opplæring etter grunnskolen. Omtrent halvparten av elevene tar først et år efterskole, enten på Grønland eller i Danmark. På Grønland finnes det efterskoler i Maniitsoq og Qasigiannguit.

Grønland har gymnas (GUX i det danske kodesystemet) i fire byer, Aasiaat, Sisimiut, Nuuk og Qaqortoq, og tilbyr også utdannelsen nettbasert (eGUX). Utdannelsen varer i utgangspunktet tre år, men den kan også tas i løpet av to eller fire år. Dessuten finnes et yrkesfaglig tilbud (EUD) ved åtte skoler. Utdanningslengden varier, men varer typisk fra ett til fem år. Gjennomsnittlig lengde er fire år.

Kun 30 prosent av alle 20- til 24-åringer har fullført videregående opplæring (2021). Grønlenderne begynner sent med videregående utdanning, gjennomsnittlig når de er 20 år gamle. Enda senere begynner de med yrkesfaglig utdanning, i gjennomsnitt med 26 år (2023).

Folkehøyskolen

På Grønland finnes to folkehøyskoler, Knud Rasmussens Højskole i Sisimiut og Sulisartut Højskoliat i Qaqortoq.

Høyere utdanning

Grønland har ett universitet, Ilisimatusarfik, i Nuuk. Det har 673 heltidsstudenter (2022). Disse er fordelt på 11 bachelorgrader og tre mastergrader i grønlandsk språk/litteratur/medier, teologi, samfunnsvitenskap, økonomi, jus, kultur- og sosialhistorie, journalistikk, oversettelse/tolking, sykepleie, lærerutdanning og sosialrådgiver (2023).

Videre finnes et sosialpedagogisk seminarium, Perorsaanermik Ilinniarfik, som har profesjonsutdanning i sosialpedagogikk, et senter for arktisk teknologi (ARTEK), som utdanner arktiske ingeniører, samt Grønlands naturinstitutt, Pinngortitaleriffik, med en del Ph.d.-studenter. Under naturinstituttet ligger dessuten Grønlands klimaforskningssenter.

Eksamen fra gymnaset gir også adgang til høyskoler og universiteter i Danmark. 30 prosent av de grønlandske studentene studerer utenfor Grønland, først og fremst i Danmark.

Kun 16,5 prosent av alle 25- til 34-åringene har fullført høyere utdanning (2021).

Historikk

Før kolonialiseringen i 1721 var undervisningen uformell. Etter Hans Egedes ankomst ble leseferdigheter sett på som viktige for å lese katekismen, og formell utdannelse ble innført. I 1845 ble lærerskolen Ilinniarfissuaq grunnlagt i Nuuk. Universitetet Ilisimatusarfik har røtter tilbake til 1981 da parlamentet bestemte seg for å åpne et inuitt-institutt. Lærerskolen ble slått sammen med universitetet i 2008.

Grønland har hjemmestyret hatt ansvaret for skolen og dens læreplaner siden 1979/1980; i dette året ble også grønlandsk offisielt undervisningsspråk. Lengden av utdanningen er fortsatt identisk med den danske, men innholdet bestemmes av grønlandske myndigheter.

Siden 2002 har det vært stort fokus på utdanning. I 2003 ble folkeskolen tiårig, hvorav ni år var obligatoriske for barn i alderen sju til 16 år. Videregående opplæring ble reformert mellom 2009 og 2012.

Siden 2006 gjennomføres det et utdanningsprogram i to faser (2006–2013, 2014–2024) for å øke Grønlands økonomiske selvstendighet og minske trykket på den offentlige sektoren – enn så lenge mottar Grønland et årlig blokktilskudd som utgjør omtrent 40 prosent av Grønlands BNP (2020). Utdanning og befolkningens utdanningsnivå spiller en sentral rolle i denne saken og i spørsmålet rundt en eventuell grønlandsk uavhengighet i framtida.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berthelsen, Chr. (1970): Development of the Educational System in Greenland, 1950-70. Greenland, Department of Education. Les boka i Internet Archive
  • Demant-Poort, Lars og Elstad, Eyvind (2023): Teacher Education in Greenland. I: Teacher Education in the Nordic Region. Utgitt av Eyvind Elstad. Springer, Cham. Side 251 til 265. Les artikkelen her
  • Gynther, Bent (1980): The Use of Greenlandic and Danish in Greenland Schools, 1950-1978. Ottawa: Association of Canadian Universities for Northern Studies. Les boka i Internet Archive
  • Langgård, Per (2002): Greenland and the University of Greenland. I: Higher Education across the Circumpolar North: A Circle of Learning. Utgitt av Douglas Charles Nord og Geoffrey R. Weller. Houndmills, Basingstoke, Hampshire; New York: Palgrave Macmillan. Side 77 til 99. Les artikkelen i Internet Archive
  • Lennert, Mîtdlârak (2018): Coherence in the Greenlandic Education System? Educational Planning & Evaluation in Greenland from a Complexity Theory Perspective. I: Arctic Yearbook 2018. Utgitt av Lassi Heininen og Heather Exner-Pirot. Akureyri: Northern Research Forum. ISSN 2298-2418. Side 198 til 217. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg