Fawzi Mellah

Mellah ble født i Damaskus i Syria, men vokste opp i Tunisia. Da han ble voksen, flyttet han til Europa. Han studerte juss og senere statsvitenskap i Lausanne i Sveits. Senere har han blant annet undervist ved universitetet i Genéve og har hatt forskningsopphold ved universiteter i USA. Mellah har delvis oppholdt seg i Tunisia etter den arabiske våren i 2011.

Mellah debuterte som skjønnlitterær forfatter med skuespillet Néron ou les Oiseaux de passage («Nero eller trekkfuglene») i 1973. I dette stykket er Nero ikke den romerske keiseren, men en anonym radioselger i dagens Tunisia som er oppkalt etter ham. Et annet typisk trekk ved Mellahs bøker som man første gang ser i dette skuespillet, er betydningen ryktene («les rumeurs») spiller. De gir fortellingen preg av noe usikkert og ubestemmelig som gir handlingen en spesiell uhygge. I 1975 utgav Mellah et nytt skuespill, Le Palais de non–retour («Slottet man ikke vender tilbake fra»), men etter dette har han ikke beskjeftiget seg med teater.

Mellah gav ut to romaner i 1987 og 1988: Le Conclave des pleureuses («Forsamlingen av gråtekoner») , og Elissa, la Reine vagabonde , «Elissa, den omstreifende dronningen» ). Den første av disse bøkene har en handling som i stor grad foregår i vår tid: Utgangspunktet er at en journalist oppdager at en kjent religiøs leder kan mistenkes for å stå bak en serie alvorlige overgrep. Men redaktøren hans og andre innflytelsesrike personer ønsker ikke at journalisten skal komme til bunns i saken. Derfor gir boken heller ikke noe endelig svar på de spørsmålene den reiser, og leseren kommer ikke lenger enn til rykter og mistanker.

Mellahs neste roman behandlet derimot et historisk stoff, og utgangspunktet her var svært gammel historie. Elissa er et annet navn på dronning Dido som i følge myten grunnla byen Karthago i Nord–Afrika. Og siden Karthago regnes som opphavet til Tunisia, bruker forfatteren de antikke mytene til også å kaste et kritisk blikk på sosiale og politiske forhold i hans egen samtid. Ikke minst er det viktig at dronning Elissa måtte seile omkring på Middelhavet som båtflyktning før hun endelig fant et sted der hun kunne gå i land med sitt hoff og grunnlegge en trygg by.

Mellah skrev ikke noen ny roman før Le Transfert des cendres (2009, «Overføringen av asken»). Den handler om Codex Sinaïticus, det eldste håndskrevne manuskript på gresk som både inneholder Det gamle og Det nye testamentet. I dette manuskriptet omtales nesten ikke treenigheten, og derfor har det hatt særlig interesse for den islamske verden.

Romanen forteller om hvordan en tysk forsker på 1800-tallet fikk det brakt til Tyskland og hvordan det i mellomkrigstiden kom til British Museum i London. Boken har tydelige trekk fra kriminal- og spionromanen og fører tradisjonen videre fra blant annet Umberto Ecos kjente roman Il nome della rosa (1980, «Rosens navn).

I 2016 utgav Mellah en roman som har en arabisk tittel selv om boken er skrevet på fransk: Ya Khil Salem. Denne tittelen er også tittelen på en svært populær sang som den tunisiske sangerinnen Saliha fremførte på 1950–tallet. Sangen handler om beduinene og deres kamp mot tyrkerne i middelalderen. En av heltene i denne kampen var Salem Bizou, og sangen forteller at faren ser Salems hest vende tilbake fra slagmarken med rytterens døde kropp.

Romanen foregår imidlertid ikke i ørkenen, men ved kysten av Tunisia i dag. Og hovedpersonen er en eldre kvinne, Khadija, som har gjort opprør mot det mannsdominerte samfunnet hun tilhører. Når folk prøver å stanse henne, svarer hun bare med å synge og å rope ut den gamle sangen om helten som døde i kamp og om hans menn som svek ham.

Mellah har også skrevet bøker om kultur og samfunnsforhold både i hans hjemland og i andre deler av den arabiske verden. Blant de mest kjente er essayet De l'Unité arabe (1985, «Om den arabiske enhet»), som behandler drømmen om å skape et «Arabias forente stater». Man kan også nevne reportasjeboken Entre Chien et loup (1997, «Mellom hund og ulv»som skildrer en mann på reise til fjerne steder for å bi kjent med seg selv. Men den mest kjente reportasjeboken hans er Clandestin en Méditerranée (2000, «I hemmelighet på Middelhavet») som skildrer afrikanere på flukt til Europa over Middelhavet.

Mange av Mellahs romaner er oversatt til flere språk, i første rekke til engelsk og spansk.

• Tunisias franskspråklige litteratur