Umberto Eco, italiensk forfatter og semiotiker, fra 1971 professor i semiotikk (tegnlære) ved universitetet i Bologna. I motsetning til mer tradisjonelle akademikere var Eco berømt for sin allsidighet og utadvendthet. Han skrev en rekke artikler for ulike aviser og tidsskrifter, og i ukemagasinet L'Espresso hadde han en fast spalte der han drøftet aktuelle politiske og kulturelle begivenheter.

Hans vitenskapelige arbeider, som strakte seg fra studier i middelalderestetikk til analyser av fenomener som tilhører massekulturen, gjenspeilte hans store kunnskaper og hans brede, tverrfaglige orientering. Det sentrale strukturalistiske verket Opera aperta (1962) dreier seg om avantgardismens kunstteori. Av andre viktige arbeider kan nevnes La struttura assente (1968), Trattato di semiotica generale (1977), et hovedverk innen semiotisk teori, og Semiotica e filosofia del linguaggio (1984), der særlig hans behandling av metaforen og symbolet vakte oppsikt.

Hans arbeid med populær- og triviallitteratur er samlet i Apocalittici e integrati (1964) og Il superuomo di massa (1976). Her tok han massekulturen alvorlig og underla den analyse på lik linje med seriøs litteratur, noe som fikk stor betydning for italiensk kulturforståelse, som tidligere hadde vært utpreget elitistisk.

Eco fikk sitt internasjonale gjennombrudd som skjønnlitterær forfatter med romanen Il nome della rosa (1980, norsk oversettelse Rosens navn, 1984), som henter sin handling fra et italiensk munkekloster i 1327. Romanen, som er en slags kriminalfortelling fra middelalderen, har en mengde allusjoner til europeisk kultur, historie og politikk. Boken er oversatt til en rekke språk, og ble i 1986 filmatisert av Jean-Jacques Annaud med Sean Connery i hovedrollen. Romanen Il pendolo di Foucault (1988, norsk oversettelse Foucaults pendel, 1989) ble også en bestselger. L'isola del giorno prima (1994, norsk oversettelse Øya fra dagen før, 1995) er en eventyrfortelling fra 1600-tallet med den vitenskapelige revolusjon som tema. I 2000 kom Baudolino (norsk oversettelse 2003), en lærd og leken historisk roman lagt til korsfarernes Konstantinopel. Samme år kom to essaysamlinger i norsk oversettelse under titlene Fire moralske betraktninger og Den nye middelalderen.

Ecos fortellerglede og evne til å knytte spennende historier sammen med kulturfilosofiske refleksjoner og politiske kommentarer gjorde at romanene hans når et bredt publikum i mange land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.