Eurojust

Eurojust arbeider rettslig for å bekjempe mange ulike former for alvorlig og kompleks kriminalitet som involverer to eller flere land. De sakene som Eurojust behandler, dreier seg ofte om flere typer kriminalitet i samme sakskompleks. Prioriterte saksområder inkluderer:

• terrorisme
• cyberkriminalitet
• menneskehandel
• narkotika
• økonomisk kriminalitet av betydning for EUs budsjett, slik som omfattende momsbedrageri, korrupsjon, offentlige ansattes misbruk av midler og hvitvasking (inkludert utbytte fra noen av de nevnte aktivitetene)
• smugling av migranter
• miljøkriminalitet
• hvitvasking

Med virkning fra 1. juni 2022 ble Eurojusts regulering endret, noe som ga organet rettslig mulighet til å innhente, arkivere og dele bevismateriale om krigsforbrytelser.

Eurojust bistår og koordinerer arbeidet med å utarbeide og gjennomføre EUs rettslige instrumenter, eksempelvis rettsanmodninger, europeiske arrestordre, beslutninger om inndragning, beslag og båndlegging («frysing») av midler som har tilknytning til straffbare handlinger.

Byrået er operativt døgnet rundt gjennom hele året. Det tilbyr støtte og koordinering av arbeidet i store saker, eksempelvis ved å koordinere parallelle etterforskninger, samordne møter med ulike lands påtalemyndigheter og politienheter.

Dessuten kan Eurojust etablere, eller finansiere, felles etterforskningsteam der juridiske myndigheter og politi samarbeider om transnasjonal etterforskning, basert på formelle avtaler mellom to eller flere land. Gjennom samarbeidet kan Eurojust planlegge og styre koordinerte aksjoner for å foreta arrestasjoner og beslag av gjenstander og verdier.

Det første initiativet til å etablere et strafferettslig samarbeid innen EU ble tatt under et møte mellom statslederne, som ble holdt i Finland i 1999. Det var et uttalt mål å etablere en mekanisme som kunne bidra til å styrke den felles kampen mot både grenseoverskridende kriminalitet og alvorlig organisert kriminalitet. I etterfølgende møter ble det enighet om å opprette et organ bestående av medlemmer fra hvert lands påtalemyndighet, eller organer med tilsvarende myndighet. Eurojust ble så formelt etablert i 2002, basert på en beslutning i Europarådet (2002/187/JHA).

Som det første landet utenfor EU signerte Norge i 2005 en samarbeidsavtale med Eurojust. Fra da av har Norge hatt fast representasjon for påtalemyndigheten til stede i Haag. I 2021 var de norske representantene involvert i 102 nye saker og 12 felles etterforskningsteam, og de deltok i 21 koordinerende møter.

12. desember 2019 trådte en ny regulering for Eurojust i kraft, til erstatning for beslutningen fra 2002. Reguleringen etablerte Eurojust som EUs organ for strafferettssamarbeid, og ble direkte bindende for medlemslandene. Beslutningen medførte at det ble satt i verk en rekke forandringer for å forbedre samarbeidet innenfor organets struktur, blant annet ved å øke operasjonell kapasitet og utveksling av informasjon. Samtidig kom det på plass en ny struktur for ledelse av Eurojust. Et kollegium, med ett medlem fra hvert av EUs medlemsland og EU-kommisjonen, ble Eurojusts øverste organ med ansvar for blant annet å vedta budsjett og årlige prioriteringer, samt velge president og visepresidenter.

• EU
• organisert kriminalitet

• Eurojust
• Eurojust: Regulation of the European Parliament and of the Council on the European Union Agency for Criminal Justice Cooperation, replacing and repealing Council Decision 2002/187/JHA).