miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet er brudd på lover som skal beskytte natur og miljø.

Faktaboks

Uttale
miljˈøkriminalitet

Sentrale lover er:

Arbeidet med miljøkriminalitet ble i 1989 lagt inn under den sentrale Økokrim-enheten. Politiet og påtalemyndigheten har særlig konsentrert seg om brudd på forurensningsloven og ulike former for faunakrim. I senere år er også arbeidet mot ulovlig snøscooterkjøring og barmarkkjøring blitt opprioritert.

Det foreligger ingen samlet statistikk over miljøkriminalitet i Norge. Det er imidlertid mye som tyder på at det foregår betydelige lovbrudd som ikke blir oppdaget, og mange brudd på intensjonene i miljølovgivningen blir ikke straffet. Blant annet er enkelte kommuner slepphendte med å gi dispensasjoner fra lov om motorferdsel i utmark, og den mye diskuterte nødvergeparagrafen i viltloven har i flere tilfeller undergravd fredningen av truede dyrearter. Statistikk fra Økokrim viser at antallet etterforskede saker stiger for hvert år, og at stadig flere etterforskede saker ender med tiltale.

Faunakriminalitet i Norge

Lovbrudd og overgrep mot ville dyr har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet. I Norge er det særlig ulovlig etterstrebelse etter store rovdyr, verdifullt vilt og fangst av egg og unger av sjeldne fugler som får stor oppmerksomhet. Både fra politi, miljøvernmyndigheter og frivillige organisasjoner er det fokusert på slike problemer. Typiske eksempler (og stereotypier) er utlendinger som samler egg fra sjeldne rovfugl, og jegere eller bønder som driver åtejakt eller legger ut gift for å ta liv av ulv. Det er kjent et fåtall slike saker og etter hvert er straffereaksjonene for slik kriminalitet blitt betydelig.

Lystring eller garnfiske på gyteplassene var i gamle dager vanlig, men er i dag en sjeldenhet. Visse former for ulovlig fiske er allikevel utbredt og kan gi betydelig skade på bestander av fisk og skalldyr. Settegarnfiske i sjøen der folk ikke overholder nedsenkingsplikten på minimum to meter, kan gi stor fangst av laks, sjøørret og sjørøye. Mange hobbyfiskere er ikke kjent med denne bestemmelsen, mens andre bevisst bryter den for å fange de attraktive laksefiskene. Etter at fiske med drivgarn etter laks ble forbudt, har et relativt effektivt oppsyn i stor grad sørget for å stanse ulovlig drivgarnsfiske.

I en del områder forekommer det også en del brudd på fiskereglene. At fiskere ikke overholder minstemålsbestemmelsene, fisker med flere agn eller kroker enn det som er lovlig, eller tar flere fisk enn det kvotebestemmelser tillater, forekommer nok en del steder. En god del fisker også uten fiskekort eller uten å ha løst fiskeavgiften for fiske etter anadrome laksefisk. Tilsvarende foregår det en del ulovlig fiske etter hummer, enten ved dykking, garnfiske eller ved ikke å overholde dybdereglene for krabbeteiner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Miljørett

Ingvild Ulrikke Jakobsen
Professor, UiT – Norges arktiske universitet