Erik Frederik Barth Horn

Faktaboks

Erik Frederik Barth Horn
født:
29. oktober 1829, Mandal, Vest-Agder
død:
9. august 1899, Kristiania

Erik Frederik Barth Horn var en norsk teolog og filosof. I 1858–1867var han ansatt ved Asker seminar. I 1875 ble han garnisonsprest i Horten, og i 1882 i Oslo. Horn var verken rasjonalist eller fritenker, men hevdet at en ny tids religiøse behov også måtte finne nye former. Derfor ble han motstander av pietismen og en varm talsmann for både praktiske og innholdsmessige reformer, i skolen og i kirken.

Hans teologiske hovedverk Forsoning og Retfærdiggørelse (1875) skapte strid med den herskende teologi og skadet hans karriere. I vitenskapelige kretser utenom teologien, og som predikant, var Horn vel ansett. Han virket også gjennom tallrike artikler i Aftenposten som popularisator av nye filosofiske strømninger i tiden, for eksempel Herbert Spencer og positivismen.

Av hans skrifter for øvrig kan nevnes De skjønne kunster i deres forhold til religionen (1868), Mennesket og moralen (1877), Guds styring og menneskets frihed (1890), Tolv forelæsninger over tro og tænkning (1896).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hellern, Victor: E.F.B.Horn: religionsfilosofen som innleder den nyere tids teologi og forkynnelse i Norge, 1965, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg