Erik Frederik Barth Horn, født i Mandal, norsk teolog og filosof. 1858–67 ansatt ved Asker seminar. I 1875 ble han garnisonsprest i Horten, 1882 i Oslo. Horn var verken rasjonalist eller fritenker, men hevdet at en ny tids religiøse behov også måtte finne nye former. Derfor ble han motstander av pietismen og en varm talsmann for både praktiske og innholdsmessige reformer, i skolen og i kirken. Hans teologiske hovedverk Forsoning og Retfærdiggørelse (1875) skapte strid med den herskende teologi og skadet hans karriere. I vitenskapelige kretser utenom teologien, og som predikant, var Horn vel ansett. Han virket også gjennom tallrike artikler i Aftenposten som popularisator av nye filosofiske strømninger i tiden, f.eks. Herbert Spencer og positivismen. Av hans skrifter for øvrig kan nevnes De skjønne kunster i deres forhold til religionen (1868), Mennesket og moralen (1877), Guds styring og menneskets frihed (1890), Tolv forelæsninger over tro og tænkning (1896).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.