Eirik Torvaldsson Raude var en norsk-islandsk oppdagelsesreisende, som regnes som Grønlands oppdager. Han var ifølge sagatradisjonen født på Jæren, men måtte sammen med sin far utvandre til Island etter at faren hadde gjort seg skyldig i drap. 

Etter nye drap ble Eirik lyst fredløs. Han besluttet da å dra vestover for å lete etter et land som var nevnt i gamle beretninger. Således fant han ca. år 982 Grønlands vestkyst og undersøkte den nøye. Da hans treårige fredløshet var forbi vendte han tilbake til Island for å forberede utflytting til det nyoppdagede landet i 985/6.

Han kalte det nye landet Grønland for å lokke folk med seg. Da han ett år senere igjen drog til Grønland ble han fulgt av 25 skip. Innvandrerne tok land inne i fjordene i den del av Vest-Grønland som siden kaltes Austerbygd; selv slo Eirik seg ned i Brattalid i Eiriksfjord, og ble den selvskrevne leder og høvding for nybyggerne.

Han opplevde at sønnen Leiv Eiriksson i år 1000 innførte kristendommen på Grønland, men Eirik ville ikke selv la seg døpe. Han døde få år etter.

Om Eirik Raude og Leiv Eiriksson, Vinlands oppdager, er det en egen saga, Eiríks saga rauða, forfattet ca. 1200 og oversatt bl.a. av I. Eskeland: Soga om Eirik Raude (1976).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.