Grønn næringsutvikling, mer bærekraftig produksjon og næringsaktivitet. Grønn næringsutvikling innebærer mindre utslipp av klimagasser, spesielt CO2, mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser, mindre avfall og forurensing, og spesielt endringer fra et fossilt til et fornybart energiregime.

Endringer mot et grønnere næringsliv kan skje på minst tre ulike måter med varierende omfang av forandringer fra dagens teknologiske regime.

Et teknologisk regime omfatter alle forhold i et samfunn som støtter opp om en bestemt generisk teknologi. Det er teknologi som har mange anvendelser, slik informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) nå gjennomsyrer det meste av næringsliv og samfunnsliv og slik fossilt brensel er en sentral energikilde.

Et regime består av vitenskapelig kunnskap og praktiske ferdigheter knyttet til en teknologi, utdanning og opplæring, kjennetegn ved produkter, metoden for produksjon, nødvendig infrastruktur, reguleringer og offentlige anskaffelser.

Den minst omfattende endringen mot et grønnere næringsliv er mindre miljøinnovasjoner innenfor dagens teknologiske regime. Slike innovasjoner utføres som regel av bedrifter på egenhånd, for å svare på nye offentlige reguleringer og pålegg eller for å styrke konkurranseevnen.

Avgift på utslipp av klimagasser, som drivstoffavgifter, har for eksempel bidradd til motorer som bruker mindre drivstoff.

Mer omfattende endringer er å utvikle ny teknologi, nye produkter og tjenester, nye organisasjonsmåter og nye markeder innenfor det eksisterende teknologiske regimet.

Endringene utvikles av bedrifter og entreprenører som vil øke konkurransestyrken gjennom blant annet å utnytte nye markedsmuligheter.

Endringer kan påvirkes og støttes av avgifter, subsidier og offentlige forskningsmidler. Eksempler er grønne sertifikater og støtte fra Forskningsrådet til forskning på solenergi, avgiftsreduksjoner på el-biler og forsøk på å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2.

Det mest omfattende er å skape et nytt teknologisk regime. Det krever for det første utvikling av ny, generisk teknologi.

Slik teknologiutvikling krever gjerne offentlige støttede forskningsprogrammer med målsetning om å løse bestemte samfunnsutfordringer.

Men et regimeskifte krever at andre deler av samfunnet også endres for at ny teknologi kan tas i bruk og spres, som nye reguleringer og lover, ny infrastruktur, nye utdanningsretninger, forskning på nye felter, endringer i verdier og normer og så videre. Carlota Perez (se referanse under) argumenterer for at IKT gjør det mulig å utvikle et langt  grønnere næringsliv.

Det betyr å se teknologi- og næringsutvikling i et innovasjonssystem-perspektiv

  • Smith, K. (2011), Den vanskelige transformasjonen. . I Hanson, J., Kasa, S. og Wicken, O. (red.), Energirikdommens paradokser. Universitetsforlaget (s. 23-44).
  • Perez, C. (2016), Capitalism, Technology and a Green Global Colden Age. The Role of History in Helping på Shape the Future. IJacobs, M. og Mazzucato, M. (red,), Rethinking Capitalism. Economics and Policy for Sustainable and Inclusive Growth. Wiley Blackwell (s. 191-217).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.