Das Rheingold (Rhingullet)

På bunnen av Rhinen svømmer Rhindøtrene og erter og morer seg med Alberich, en av nibelungen-dvergene. Hver gang han forsøker å nå dem, kommer de unna og gjør seg lystig over ham. Gjennom sollyset oppdager man Rhingullet på en klippeavsats, skatten som Rhindøtrene vokter. De forteller dvergen at den som kan smi en ring av gullet, vil vinne hele verden. Bare et krav gjelder – man må avsverge kjærligheten. Rhindøtrene kjenner seg sikre på at det siste Alberich vil oppgi er kjærligheten. Men den latterliggjorte dvergen blir besatt av et voldsomt og intenst begjær etter makt. Han forbanner kjærligheten og stjeler gullet. Fra den mørke elvebredden kan man høre Alberichs hån og spottende latter.

Wotan, gudenes konge, og Fricka, hans kone, sover på en gressbakke. Da de våkner oppdager de at jotnene Fasolt og Fafner har klart å bygge Valhall-borgen. Wotan er opprømt og glad, men Fricka minner Wotan om at hun har lovet Freia, gudinnen for kjærlighet og foryngelse, borgen som lønn for Valhall.

Freia rømmer fra jotnene og redder seg hos Wotan, som sender den slu Loge, ildens gud, av gårde for å få tak i noe som kan erstatte jotnene for Freia. Hun har tryllemidlet, en rekke gullepler, som gir gudene evig ungdom. Derfor gjør Fasolt og Fafner alt de kan for å få Freia med seg.

Loge vender tilbake og forteller at Alberich har stjålet Rhingullet, og at Alberich holder på å smi en ring som gjør ham i stand til å skaffe seg herredømmet over hele verden. Loge gir Wotan rådet at Wotan skal røve ringen fra Alberich. Jotnene går med på å gi avkall på Freia hvis de får nibelungens gull. Som pant tar de Freia med seg, men forsikrer at Freia vil føres tilbake så snart de får gullet.

I samme øyeblikk som Freia er borte fra gudene, visner alle blomster og gudene eldes. Fricka blir rasende og lar sitt raseri ramme Wotan – det er han som har skapt problemene. Han bestemmer seg for å trenge seg ned gjennom svovelravinen og ned til Nibelheimen for å hente Rhingullet.

Scenen innledes med et orkesterforspill som fremstiller Wotans og Loges ferd ned i underjorden.

Nede i underjorden er nibelungene slaver som graver frem skatter fra jorden. Alberich har nemlig fått alle nibelungene i sin makt ved hjelp av ringen og driver dem som slaver. Alberichs bror, Mime, har smidd en guddommelig trolldomshjelm som gjør alle som bærer den usynlig. Alberich truer hjelmen til seg og gjør seg usynlig. Med en grusom latter pisker han den forsvarsløse Mime.

Nede i den underjordiske hulen kjenner Alberich igjen Wotan og Loge. Spottende og hånlig forteller Alberich om den makt han har fått, og hvordan han har tenkt å erobre Valhall. Den listige Loge holder Wotan i sjakk og skamroser dvergen, som til slutt overlistes til å forklare hjelmens trolldomskraft. Alberich gjør seg først om til en drage, men oppfordrer ham til å gjøre seg til noe mindre. Det gjør han, og forvandler seg til en padde. Wotan plasserer øyeblikkelig foten sin på padden, og Loge slår kloen i hjelmen. Alberich får sin opprinnelige skikkelse tilbake, blir tjoret fast og dras opp til gudeverdenen.

Wotan lover at Alberich skal frigjøres, men bare om han vil utlevere ringen og skatten. Alberich bringer alt opp fra underjorden. Da Alberich forsøker å beholde ringen, river Wotan den av hans finger. Med voldsom kraft og i fullt raseri slenger Alberich ut en forbannelse: ringens glans skal ingen lenger få oppleve, i stedet skal den som eier den plages av uro og engstelse, og den som ikke eier ringen, skal hjemsøkes av misunnelse. Kun i nibelungenes eie vil ringens makt bringe lykke.

Etter at Fasolt og Fafner har bragt Freia tilbake, krever de at gudene skal skjule Freia fullstendig med gull. For å få dekket Freias hår, må gudene gi avkall på trolldomshjelmen. Men man klarer ikke å skjule henne helt, øynene er synlige og jotnene krever den blinkende ringen på Wotans hånd. Det nekter Wotan, og jotnene truer med å beholde Freia.

Da hylles Valhall i mørke skyer, og jordgudinnen Erda kommer til syne. Hun minner Wotan om ringens skjebne, og han gir fra seg ringen. Med en gang begynner forbannelsen å virke: jotnene slåss, Fasolt blir drept og Fafner river med seg gullet og den drepte. Lyn og torden splitter skymassene som dekker borgen. På en regnbuebro vandrer gudene høytidelig over til Valhall.

• Der Ring des Nibelungen
• musikk i Tyskland
• Richard Wagner