Neville Chamberlain

Anon. begrenset

Neville Chamberlain

Anon. begrenset

Neville Chamberlain, britisk konservativ politiker, sønn av Joseph C. og halvbror av Austen C. Borgermester i Birmingham 1915–16. I 1918 ble han valgt inn i Parlamentet, ble postminister 1922–23 og helseminister 1923 og 1924–29. I 1931 ble han medlem av den nasjonale samlingsregjering, finansminister 1931–37 og en av regjeringens ledende menn, der han bl.a. gjennomførte farens opprinnelige plan om høye tollsatser og imperiepreferanser. Da Baldwin fratrådte 1937, ble Chamberlain statsminister (1937–40). Han begynte nå også å interessere seg for utenrikspolitikken; hans linje var å søke en ordning med Tyskland og Italia gjennom direkte forhandlinger, utenfor Folkeforbundet, og han gikk inn for innrømmelser (se appeasement) i en firemaktspakt for således å prøve å forene det britiske imperiums interesser med Tysklands og Italias ekspansjonstendenser. April 1938 sluttet han en avtale med Italia, og forhandlet videre med Mussolini under et besøk i Roma jan. 1939. Under den tsjekkoslovakiske krise 1938 ble Chamberlains holdning avgjørende for utfallet. Han advarte i mai og sept. Tyskland, og sa at Storbritannia kunne bli innviklet i en krig. Men hans grunnoppfatning var at Storbritannia ikke kunne gå til krig for et lite, fjerntliggende land, bare for spørsmål som berørte Samveldets interesser. Etter München-avtalen ble Chamberlain hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem med avtalen som skulle sikre «fred i vår tid». Til tross for at avtalen ikke førte til avspenning, holdt Chamberlain fast ved sin linje inntil den tyske invasjon i Tsjekkoslovakia i mars og Italias overfall på Albania april 1939. Etter at Storbritannia var kommet i krig mot Tyskland 3. sept. 1939, omdannet han regjeringen, men Labour nektet å gå inn i en samlingsregjering med Chamberlain som sjef. Kritikken mot den passive krigføringen og britenes motgang i Norge-felttoget førte til at han 10. mai 1940 måtte gå av. Han ble Lord President of the Council i Churchills regjering, men gikk av på grunn av helbredshensyn i okt. og døde nov. 1940.

Chamberlain ble i etterkrigstiden sterkt kritisert for sin ettergivenhetspolitikk overfor nazi-Tyskland, men nyere forskere har nyansert dette bildet, bl.a. pga. den strategiske og økonomiske bakgrunnen for appeasement-politikken. Chamberlain utgav 1939 en samling taler, The Struggle for Peace.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.