Robert Peel var en britisk politiker. Han var Storbritannias statsminister i periodene 1834–1835 og 1841–1846.

I 1809 ble Peel valgt til Underhuset som tory. I perioden 1812–18 var han minister for Irland og i periodene 1822–1827 og 1828–1830 var han innenriksminister. Peel reformerte straffelovgivningen og opprettet et nytt politi, populært kalt bobbies etter Peel (Bobby = Robert). Han støttet loven som gav katolikkene adgang til parlamentet, men var en av lederne av kampen mot stemmerettsreformen i 1831–1832.

Peel ledet toryregjeringene i 1834–1835 og 1841–1846. I sin siste periode gjennomførte han blant annet en reform av bank- og valutasystemet og innførte inntektsskatt. Under inntrykket av hungersnøden i Irland gjennomførte Peel i 1846 opphevelse av korntollen. Dette førte til en splittelse av det konservative partiet. Partiets flertall, under Benjamin Disraeli, gikk imot Peel, som gikk av og dannet sin egen gruppe, peelittene. Den inntok en mellomstilling mellom de konservative og de liberale.

Peel etterlot seg sine erindringer, Memoirs (2 bind, 1856–1857).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.