Braskereidfoss kraftverk, Våler i Hedmark. Bilde fra 2012.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Braskereidfoss kraftverk er et elvekraftverk i Våler kommune i Innlandet (Hedmark). Vassdraget er Glomma, og kraftverket utnytter fallet i Braskereidfossen. Kraftverket har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Kraftverket utnytter en fallhøyde på 9,5 meter, fra den oppdemte inntaksdammen rett overfor kraftverket. Det er installert én rørturbin, Norges største, med en ytelse på 22 MW. Midlere årsproduksjon er 130 GWh. Denne turbinen ble satt i drift i 1978.

I 2016 ble kraftverket utvidet med et nytt bygg og et nytt aggregat; en 18 MW rørturbin (Braskereidfoss 2). Samlet årsproduksjonen ved stasjonen økte dermed med 40 GWh, til 170 GWh.

Reguleringstekniske forhold

Braskereidfoss kraftverk
Under ekstremværet «Hans» i 2023 brøt Glomma gjennom demningen ved kraftverket på Braskereidfoss.
Braskereidfoss kraftverk
Av /NTB.

Kraftstasjonen er bygd sammen med reguleringsanlegget, som består av en betongdam og en fyllingsdam. Betongdammen har tre store flomluker (segmentluker), én dykket segmentluke, én fløtningsluke, og dessuten fisketrapp. Konsesjonen tillater at overvannet reguleres inntil én meter så lenge vannføringen i elva er mindre enn 500 m³/s. Braskereidfoss kraftverk har et nedbørsfelt på 15 860 km² og et årstilsig på 7848 m³.

Braskereidfoss kraftverk ble satt i drift i 1978 og utvidet med ett aggregat til i 2016. Eier og drifter er Hafslund E-CO.

Under ekstremværet «Hans», som herjet Sør-Norge i begynnelsen av august 2023, oppstod det en kritisk situasjon ved at de tre flomlukene ikke lot seg åpne. Vannet steg til over kritisk nivå og det ble besluttet i sprenge deler av fyllingsdammen. Imidlertid brøt dammen sammen før man rakk å foreta en kontrollert sprengning.

Braskereid kraftverk som kulturminne

Braskereidfoss kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.

Begrunnelsen for dette er at kraftverket er tidstypisk for utformingen av elvekraftverk med lave fall på 1970-tallet. Kraftverket har Norges største rørturbin og ellers er det gjort bruk av representativ teknologi fra den tiden. Stasjonens arkitektur og materialbruk, samt tilpasning til landskapet er også typisk for elvekraftverk fra denne tidsperioden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg