Akhillevs dreper Troilos, en av sønnene til kong Priamos av Troja. Gresk vasemaleri.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Akhillevs, fornorsket Akilles, også skrevet Achilles, ifølge greske sagn helt som deltok i toget mot Troja; en hovedperson i Homers Iliade. I Thessalia også dyrket som gud. Idealet for gresk ungdom og skjønnhet, mannsmot og ridderlighet; feiret i diktningen og hyppig avbildet i kunsten.

Skildring i sagn. Akhillevs var sønn av Pelevs, konge over myrmidonerne, en stamme i Thessalia, og av nereiden Thetis. Etter et sagn gjorde hans mor ham (ved å holde ham i ild eller dyppe ham i Styx) usårlig unntagen i hælen (derav ordet «akilleshæl»). Sin oppdragelse fikk Akhillevs hos den vise kentaur Kheiron, som lærte ham all edel idrett, sang og spill, og også legekunsten.

Da krigen mot Troja brøt ut, ble Akhillevs hentet til hellenerhæren sammen med vennen Patroklos. Etter en annen, vel senere overlevering gjemte moren den 9-årige gutten hos kong Lykomedes på øya Skyros, hvor han vokste opp, forkledd som pike, blant kongsdøtrene. Likevel ble han oppdaget og hentet til trojanerkrigen av den listige Odyssevs, for ifølge oraklet kunne ikke Troja erobres uten Akhillevs.

Eposet Kypria fortalte at hellenerne først drog til Mysia i Lilleasia, hvor Akhillevs såret kongen, Telefos; da hellenerne annen gang samlet seg til hærtoget i Aulis, ville Akhillevs redde Agamemnons datter, Ifigeneia, fra å bli ofret for å skaffe god bør. Under kampen mot Troja gjorde Akhillevs på egen hånd erobringstog til de omkringliggende øyer og utover Troas. Da overanføreren, Agamemnon, i krigens tiende år tok hans bytte, piken Briseis, fra ham, holdt han seg harm borte fra striden («Akhillevs' vrede» er ledemotivet i Iliaden). Hans mor fikk Zevs til å volde hellenerne motgang – hun ville at Akhillevs skulle savnes. Først da trojanerne truet med å storme skipsleiren, sender han vennen Patroklos ut til hjelp sammen med sine egne stridsfolk. Ifølge Homer falt vennen i den rustning Akhillevs hadde lånt ham. Akhillevs forsonte seg da med Agamemnon, og rykket ut i kampen i en ny rustning som Thetis skaffet ham fra gudesmeden Hefaistos' eget verksted. Akhillevs drepte sin venns banemann, Hektor (Homers Iliade slutter med veddekampene i anledning av Patroklos' likbrann og utleveringen av Hektors lik til faren, Priamos). Senere ble Akhillevs selv drept av en pil som Paris (eller Apollon) rammet ham med (i hælen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Så vidt jeg kan forstå, ville ikke Akillevs, i Kypria-fragmentene, redde Ifigenia (jf. http://omacl.org/Hesiod/cypria.html), men ble snarere brukt som lokkemiddel. Eller er dette fra en annen kilde?

20. juni svarte Synnøve des Bouvrie

I den Kypria-teksten du henviser til (sitert hos Proklos, 7.avsnitt) sies det bare knapt at (bryllup med) Akilleus ble brukt som lokkemiddel. Men myten har senere blitt mer utførlig behandlet og der går Akilleus aktivt inn for å forsvare henne, dog uten hell. Det er skrevet et helt drama om dette: Euripides’ tragedie Iphigeneia i Aulis (skrevet 405 f.Kr.). Du finner den på norsk i Euripides, Seks tragedier, oversatt av Peder Østbye og Egil Kraggerud, Oslo 1997.

20. juni svarte Lars Nygaard

Ja, det er jo riktig, men i arkikkelen er henvisningen til Kypria. Da må vel enten opplysningen endres, ellers må man bytte henvisningen til Euripides?

27. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Det er forresten noen litt vel «homeriske» formuleringer i denne artikkelen (jf. «holdt han seg harm borte fra striden»).

20. juni skrev Synnøve des Bouvrie

Ja, forrige fagansvarlig, Egil Kraggerud har sikkert villet beskrive hendelsesforløpet slik grekerne kjente den fra Homer.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.