Antiquitets Commissionen var en kommisjon med formål å samle inn og ta vare på norske oldsaker, stiftet i 1811 av Selskapet for Norges Vel. Antiquitets Commissionen var det første offisielle skritt i retning av et eget norsk arkeologisk kulturminnevern, og utgangspunktet for det som senere ble Universitetets oldsaksamling, i dag en del av Kulturhistorisk museum.
antikvitetskommisjonen
I København hadde man alt i 1807 fått sin Kongelige Commision til Oldsagers Bevaring – kimen til dagens danske nasjonalmuseum. De innberetningene som havnet i kommisjonens rikholdige arkiver fra prester og andre embetsmenn i by og bygd rundt om i Norges land, utgjør den dag i dag et viktig arkeologisk kildemateriale. I Norge var Selskabet for Norges Vel raskt ute med å opprette en egen norsk «oldsagscommision». Antiquitets Commisionen het den norske utgaven, som kom i stand så tidlig som i april 1811, bare et drøyt år etter at Selskabet var blitt stiftet.
Kommisjonen hadde fire faste medlemmer:
Johan Lausen Bull (1751–1817) var i 1811 justisråd og magistratspresident i Christiania og eier av Tøyen hovedgård, og videre også kjent som venn av Hans Nielsen Hauge. Han hadde tidligere vært sorenskriver blant annet i Moss og på Sunnmøre, samt magistratpresident i Kristiansand. Bull var kommisjonens eldstemann og nestor.
Islendingen Paul Arnesen (1776–1851) var overlærer ved Katedralskolen i Christiania. Et par år senere flyttet han til Danmark, og bodde frem til sin død i København. Arnesen var kjent som en stridbar mann, stod han blant annet bak den første gresk-danske ordboken, i tillegg til en latinsk ordbok.
Edvard Storm Munch (1780–1847) fra Vågå var i 1811 lærer ved norske landkadettkorps. Senere ble han stortingsrepresentant og stiftsprost i Christiania. Han var far til den kjente historikeren, professor P.A. Munch, og bestefar til kunstneren Edvard Munch.
Peder Christian Hersleb Kjerschow (1786–1866) var også lærer ved norske landkadettkorps i 1811, men er mest kjent som biskop, først i Hålogaland, og deretter i Bergen.
Dessuten ble Andreas Mørch (1756–1834), daværende sogneprest i Hurum, valgt til «Commisionens ordentlige og faste corresponderende Medlem». Han hadde påtatt seg «ikke alene skriftlig at deeltage i Commisionens Arbeider, men endog at gjøre flere Reiser aarlig til Christiania, for personlig at møde i Commisionens Samlinger».
I løpet av de første årene samlet Antiquitets Commisionen inn en interessant samling av oldsaker. Disse skulle etter hvert komme til å inngå i Universitetets Oldsaksamling. Ellers fulgte man opp med spørrelister etter dansk mønster. I invitasjonen til selskapet var det blitt presisert at man ønsket å legge til rette for «et Norsk antiquarisk Museum, hvilket i kommende Dager kunde blive Norge til Heder og Gavn». Senere oppfordret man selskapets tillitsmenn over det ganske land til å «oppsøke og erverve for Antiquitetsmuseet hva der måtte fortjene plass i denne nasjonens helligdom».
Kommisjonen møttes hver uke, og oldsaksamlingen i Katedralskolens lokaler åpen for publikum hver lørdag fra klokken 12, «da kommisjonen er til stede og meddeler godvillig opplysning om de oppbevarte saker av verd, liksom og en del av ringe verd».
Antiquitets Commissionens stiftelsesbrev fra 1811 ble i 2016 gitt dokumentarvstatus og innlemmet i den norske delen av UNESCOs Memory of the World (Norges dokumentarv).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.