Aleksandr Sergejevitsj Dargomysjskij

Aleksandr Sergejevitsj Dargomysjskij, russisk komponist, en av den russiske musikkens fremste komponister på midten av 1800-tallet og en av de tidligste talsmenn for den kritiske realismen innen russisk musikk. Han ble en brobygger mellom Mikhail Glinka på den ene siden og César Cui, Milij Balakirev, Alexander Borodin, Modest Musorgskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov – gruppen som ble kalt ”De mektige fem” ­– samt Peter Tsjaikovskij på den andre.

Dargomyzjskij fikk tidlig musikkundervisning i sitt barndomshjem. Han studerte klaver med A. Danilevskij og J. Schoberlechner, fiolin med P. Vorontsov og sang med B. Tsejbich samt fikk undervisning i musikkteori. 11 år gammel begynte han å komponere sanger og klaverstykker som til og med ble utgitt og vakte ikke liten oppsikt.

1831–35 var han offentlig ansatt, men etter å ha møtt Mikhail Glinka ble han overbevist om at musikken var den vei han skulle gå. Dargomyzjskijs første store verk var operaen ”Esmeralda” basert på Victor Hugos roman ”Ringeren fra Notre Dame”. Operaen forelå ferdig i 1839 og ble uroppført i 1847, men ble ingen suksess. Musikalsk var den som de fleste av hans tidligere verk påvirket av fransk romantisk musikk.

På 1840-tallet foretok Dargomyzjskij en reise til Tyskland og Frankrike. Her ble han godt kjent med François Auber /1782–1871), Giacomo Meyerbeer (1791–1864), Jaques Halévy (1799–1862) og François Fétis (1784–1871). Dargomyzjskij ble imidlertid sterkt overbevist om at en komponist måtte hente inspirasjon fra den nasjonale musikken og den nasjonale folketradisjonen – det ville for ham si den russiske litteraturen og den russike folkemusikken.

Etter tilbakekomsten fra Tyskland og Frankrike kom hans nye idealer blant annet til uttrykk i kantaten ”Bacchusfesten” til Alexandr Pusjkins tekst samt i en hel rekke romanser. Her er et romantisk tonespråk blitt erstattet med en nasjonalt farget musikk med et realistisk innhold. Et av hans hovedverk, operaen ”Rusalka” ble uroppført i 1856 og ble svært populær.

1864–65 var Dargomyzjskij på nytt på reise i vesteuropa. Denne gang stiftet han bekjentskap med Franz Liszt. Fra og med nå kan man merke innflytelse fra både Richard Wagner, Franz Liszt og Hector Berlioz. Dargomyzjskijs siste opera, ”Stengjesten”, (fullført av César Cui og Nikolaj Rimskij-Korsakov) til Puskins tekst over Don–Juan–temaet viser til fulle denne påvirkning. Operaen viser en recitativisk stil – det melodiske recitativet nærmer seg talespråket – noe ny-russerne så som et forbilde, men som hadde vanskelig for å slå igjennom hos det brede publikum.

De siste årene av sitt liv komponerte Dargomyzjskij flere symfoniske verk. Hans viktigste verk – operaene ”Rusalka” og ”Stengjesten” samt de mer enn hundre romansene – inntar en svært viktig plass i den russiske musikken. Særlig stor betydning har disse verkene hatt for utviklingen blant komponistene innen den ny-russiske skolen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.