Øyvind Krovik, født Øyvind Larsen, er utdannet elektriker og ingeniør. Han er spesielt kjent for sitt arbeid som tillitsmann og verneombud på norsk sokkel i perioden 1975 til 1992.  

Fra 1992 til 1997 var Krovik driftsleder og vedlikeholdsleder på EldfiskEkofiskfeltet. I 1997 gikk han over i offentlig virksomhet, først som personalkonsulent og overingeniør i Karmøy kommune, og fra 2000 og frem til pensjonsalder i 2013 var han tilsatt som flyplasssjef og rådgiver på Haugesund flyplass

Krovik gikk svakstrømlinjen og var elevrådsleder ved Yrkesskolen i Haugesund i 1969, og ble utdannet ingeniør i sterkstrøm ved Ingeniørhøyskolen i Bergen i 1972 og ingeniør i svakstrøm ved Ingeniørhøyskolen i Stavanger i 1973. Han ble ansatt som elektriker i oljeselskapet Phillips med arbeidssted Ekofiskfeltet i 1974 og tok fagbrevet som elektriker som privatist.

Som 24 åring ble Øyvind Krovik ansatt som elektriker på Ekofiskfeltet  for oljeselskapet Phillips. Det var under den mest ekspansive fasen på Ekofisk. Mye installasjonsarbeid gjenstod, og det var full byggeaktivitet på ekofisktanken og på pumpestasjonen. Ekofisk var delvis satt i produksjon hvor man hadde bøylelasting av olje, men brant all gassen i flammetårnet.   

Ansatte i Phillips, var etter initiativ fra ledelsen i 1973, representert gjennom husforeningen Phillips Petroleum Company Norway Offshore Employee Committee. Krovik reagerte på at operatøransatte på Ekofiskfeltet ikke hadde en fagforening som kunne fremme kollektive interesser, og tok derfor initiativ til å løsrive foreningen fra selskapet og etablere en fagforening for operatøransatte i Phillips.  Til tross for motstand fra arbeidsgiver og i konkurranse med Sjømannsforbundet lyktes Krovik.

Øyvind Krovik ble valgt som første leder for de operatøransatte i Phillips  i 1975. Fagforeningen fikk navnet Ekofisk-komiteen og ble også modell for oljearbeidere på andre felt. Denne måten å organisere og regulere  forholdet mellom partene i arbeidslivet var nytt i Norge og brøt både med mulitnasjonale selskapstradisjoner og sosialdemokratiske styringsprinsipper. Operatøransatte på Statfjordfeltet, ansatt i Mobil, fulgte samme mønster som de operatøransatte i Phillips og etablerte Statfjordarbeidernes forening (SAF) i 1976. Det samme gjorde operatøransatte i Elf  på Friggfeltet og etablerte Elf Aqutaine Norway Offshore Forening (EANOF) i 1977. Disse tre fagforeningene innledet samarbeid og stiftet Operatørfagforeningenes Samarbeidsutvalg. Foreningen oppnådde status som hovedorganisasjon med egen hovedavtale i 1980, og skiftet navn til Oljearbeidernes fellessamenslutning (OFS). 

Øyvind Krovik ble også første verneombud og hovedverneombud på norsk sokkel. Innføring av et verneombudssystem på sokkelen ble fremmet av Oljedirektoratet og var første steget i å få gjennomført arbeidervernloven offshore, forløperen til Arbeidsmiljøloven. Den direkte foranledningen til at man fikk på plass verneombudsstjenesten var ulykken på på Alfa-plattformen  i 1975.  To uker etter ulykken nedsatte Industridepartementet Halden-utvalget, som sammen med myndighetene og partene i arbeidslivet utredet Arbeidsmiljølovens anvendelse på sokkelen.

Øyvind Krovik, som representerte de operatøransatte, var en tydelig meningsbærer, sammen med Oljedirektoratet, på at virksomheten på sokkelen skulle defineres som industri og at Arbeidsmiljøloven dermed skulle bli gjort gjeldende over det hele, mens LO og sjøfartsnæringen ville at sjømannsloven fortsatt skulle være gjeldende. Det partsammensatte utvalgsarbeidet  varte i to år og resulterte i to NOU rapporter hvor det ble foreslått forskrifter om arbeidervern og arbeidsmiljø på sokkelen. Resultatet ble at Arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende kun for de faste installasjonene. 

Industridepartementet påla Phillips å etablere verneombudssystem på Ekofiskfeltet og det ble opprettet verneombud på hver plattform og for avdelinger på senteret. Øyvind Krovik, som var leder av største fagforening på Ekofiskfeltet, ble av flertallsfagforeningen Ekofisk-komiteen utnevnt som hovedverneombud. Oppgavene var å koordinere verneombudstjenesten og sørge for at Arbeidsmiljøloven ble fulgt, og å påse at alle ansattes rettigheter på Ekofiskfeltet, både operatør- og kontraktøransatte, ble ivaretatt. 

Øyvind Krovik har også markert seg i lokalsamfunnet som formann i Haugesund Unge Høyre i 1967-1969, Rogaland Unge Høyre i 1969-1970 og Leder i Karmøy Høyre i 1999-2002. Under sitt arbeid som flyplassjef på Haugesund lufthavn Karmøy var Krovik en sterk pådriver i ekspansjonen av flyplassen. Selv om AVINOR-ledelsen var i mot oppnådde Haugesund lufthavn Karmøy med støtte i det  lokalpolitiske miljøet i Haugesund å få flystripen utvidet fra 1600 meter til 2000 meter.

  • Krovik, Øyvind (2011). På kanaltur gjennom Europa, Vormedal forlag.
  • NOU 1976: 40. Arbeidsmiljøet på kontinentalsokkelen del 1.
  • NOU 1977: 36. Arbeidsmiljøet på kontinentalsokkelen del 2.
  • Smith-Solbakken, Marie (1997) Oljearbeiderkulturen. Historien om cowboyer og rebeller, NTNU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.