Økonomi og næringsliv på Samoa

Samoas økonomi er relativt lite utviklet. Økonomien har for en stor del vært basert på jordbruk i selvforsyningsøyemed. Jordbrukets andel av BNP og eksportverdien er synkende. Det finnes en del småskala industri, og turismen er i fremgang. Over 1/3 av statens inntekter utgjøres av utenlandsk bistand. I perioden 1994–2003 viste BNP en vekst på 4,2 % årlig i gjennomsnitt. Tjenestenæringene stod 2003 for 56,6 % av BNP. Offentlig sektor sysselsatte 20 % av arbeidsstokken.

Jordbruksproduksjonen er i de senere år blitt rammet stadig hyppigere av svært kraftige orkaner, bl.a. lå produksjonen av kokosnøttolje nede i flere år pga. av naturskader etter orkan Val.

Prisfall på kopra og andre kokosnøttprodukter har også ført denne tradisjonelle industrigrenen ut i krise. Det kommersielle fisket har vist kraftig vekst siden slutten av 1990-årene; fisk utgjorde 2003 over 1/3 av vareeksporten. Viktigste salgsprodukter fra jordbruket er taro, kakao, kokosnøtter, papaya, ananas og bananer. Ellers dyrkes brødfrukt, yams, mais, pasjonsfrukt og mango. Husdyrholdet omfatter storfe, geit, svin og høns. Samoa er langt fra selvforsynt med matvarer, selv om man til en stor grad var det tidligere. I dag må rundt 1/3 av matbehovet dekkes ved import.

Industrisektoren er liten og sentrert omkring hovedstaden Apia. Det fremstilles bl.a. forskjellige produkter fra kokosnøttpalmen, øl, sigaretter, konfeksjon, samt noe lettindustri og treforedling pluss forskjellige produkter fra kokosnøttpalmen. Industrien økte kraftig etter 1992, da flere utenlandske foretak etablerte seg, bl.a. japanske foretak med produksjon av kabler og bildeler og et amerikansk foretak med konfeksjonsindustri. 2003 utgjorde klær og tekstiler nesten 30 % av vareeksporten. Den japanske Yazaki-fabrikken, som eksporterer bildeler, er Samoas største private arbeidsgiver.

I de senere årene har produksjon av olje fra kokosnøtter fått et oppsving på grunn av nye produksjonsmetoder og etterspørsel etter biodrivstoff.

Myndighetene stilte seg lenge avventende til turisme, da man fryktet en negativ innflytelse på samoanernes tradisjonelle kultur og levemåte. Siden midten av 1990-årene har imidlertid turismen vært i sterk vekst; 2005 besøkte ca. 102 000 turister øyene, derav nær 1/3 fra Amerikansk Samoa. Landets største turistkompleks, et firestjerners hotell med 400 rom ligger like ved Apia.

Viktigste eksportvarer er klær og tekstiler, fisk, bildeler, kakao, taro, kokosprodukter og bananer. Importen består hovedsakelig av matvarer, petroleum og industrielle ferdigvarer. Handelsbalansen er svært negativ, med stort importoverskudd. Underskuddet dekkes delvis av inntekter fra turismen, delvis ved økonomisk bistand fra New Zealand, Australia og Japan, men også av pengeoverføringer fra samoanere i utlandet. Sistnevnte svarte 2001 til 20 % av BNP, og det var over tre ganger større enn vareeksporten.

Australia er Samoas klart viktigste handelspartner, og har siden tusenårsskiftet vært avtager av ca. 3/4 av eksporten. Fra New Zealand kommer 1/5 av importen.

Samoa gav i 1990-årene skatte- og tollettelser til eksportbedrifter. Skattelovene trakk utenlandsk kapital til landet, men samoanske banker ble anklaget for såkalt hvitvasking av illegale inntekter. År 2000 ble etter internasjonalt press innført restriksjoner i finanssektoren for å stanse denne trafikken.

Antall motorkjøretøyer økte med 7 % årlig i perioden 1994–2004. Landet har 790 km hovedveier, av disse er 330 km asfaltert. Veinettet er blitt vesentlig utbygget siden tusenårsskiftet. Hovedveiene går langs kysten; best utbygd er veinettet på hovedøya Upolu. På grunn av stor import av brukte biler bygd for venstrekjøring, vil man nå (august 2009) gå over til å kjøre på venstre side av veien. Samoa har fast skipsforbindelse med en rekke land. Fra den internasjonale lufthavnen Faleolo Airport (APW) på Upolu, 35 km fra Apia, Air New Zealand, Pacific Blue (som overtok den statseide Polynesian Airlines i 2008) og Fijis Air Pacific.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.