Økonomi og næringsliv på Færøyene

Opprinnelig var jordbruket viktigste næringsvei, og frem til 1900 levde de fleste av sauehold. Svært få har i dag jordbruk som eneyrke, men jordbruk i kombinasjon med andre yrker sees svært ofte i bygdene. Omkring 6 % av arealet er oppdyrket; av dette brukes det aller meste til gress, mens den tradisjonelle dyrkingen av potet, bygg, turnips og grønnsaker nesten har opphørt. Jordbruket domineres av sauehold, og utmark brukes til beite for sauene. Fuglefangsten, som hver sommer gir dun, egg og kjøtt, har lange tradisjoner, men har ikke samme økonomiske betydning som før.

Næringslivet er i dag i stor grad basert på fiske og fiskeforedling og andre virksomheter i tilknytning til fiskeriene. Fisket har tradisjonelt foregått som kyst- eller havfiske. Halvparten av fangsten fås omkring Færøyene; hertil kommer fisket ved Island, i Nordsjøen og i norske og EU-farvann. torsk og sei er dominerende fiskeslag til konsum, mens lodde og kolmule er viktigste industrifisk. Grindhvalfangst ble tidligere drevet langs kysten.

Fiskerienes dominerende rolle i næringslivet har gjort Færøyene svært sårbart for svingninger i fangstmengder og priser. Fiskeriene hadde svært gode år i 1970- og 1980-årene og nådde et høydepunkt i 1987 med nær 390 000 tonn fisk. Denne positive utviklingen resulterte i store investeringer, vesentlig basert på lån. Fiskeriene fikk et tilbakeslag fra siste del av 1980-årene, både på grunn av fallende priser og fordi Færøyene fikk begrensede fiskerettigheter i andre lands farvann. Dette resulterte ikke bare i konkurser blant fiskebåtredere, oppdrettere og innen fiskeforedlingsindustrien, men også i verftsindustrien, serviceindustrien og varehandelen. Arbeidsledigheten har ligget på over 20 %. På 2000-tallet har fiskeriene vokst til over 500 000 tonn.

Det har vært utført seismiske undersøkelser sør og sørøst for øygruppen i håp om å finne olje eller gass. Særlig interessant er et område i sør, som ligger bare få kilometer fra steder hvor britiske oljeselskaper har gjort betydelige funn, men resultatene av de første prøveboringene har vært skuffende.

Færøyene har etter den store krisen i 1990-årene fått balanse i handelen med utlandet (inkl. Danmark), og i 2002 var det et overskudd på 200 mill. danske kroner. Særlig viktig er fiskeeksporten til Storbritannia. Viktige importvarer er næringsmidler, maskiner og transportmidler, olje og oljeprodukter og halvfabrikata.

Utførselen omfatter ulike fiskeprodukter, med Storbritannia (24 %) og Danmark (21 %) som de viktigste avtakerlandene. 6 % av eksporten går til Norge.

Færøyene er ikke medlem av EU, men har en særavtale som i realiteten er en slags frihandelsavtale som gir Færøyene visse fordeler når det gjelder eksport av fisk og fiskeprodukter.

Transporten mellom øyene er til stor del avhengig av mindre bilferger, men det ofte barske været i området er til hinder for trafikken, og helikoptertrafikk mellom småbyene og Tórshavn har fått økt betydning. Det er nå bare faste skipsforbindelser til omverdenen om sommeren (Island og Danmark), men til gjengjeld er det flere daglige flyruter fra lufthavnen i Vágar (som ble bygd av britene under den annen verdenskrig). Mange steder er smale fjellveier erstattet av tunneler, og i 2002 åpnet den første veitunnelen under havet; den forbinder lufthavnen Vágar med Tórshavn. Også Klaksvik mot nord, Færøyenes nest største by, har hatt tunnelforbindelse med Eysturoy siden 2006.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.