saksere

Sakserne omtales for første gang i romerske kilder rundt år 150 evt., men mer hyppig fra 300- og 400-tallet. Framfor alt var de kjent som sjørøvere, men som andre germanske folkegrupper i denne perioden kombinerte de røvervirksomhet med handel, bosetning og tjeneste i romerhæren. Ettersom romerne reduserte sitt nærvær i Britannia er det tydelige arkeologiske spor etter innvandring fra kontinentet. Tidlige britanniske historikere, Nennius, Gildas og Bede, satte dette i forbindelse med at kong Vortigern skal ha invitert saksere, anglere og juter til Britannia for å forsvare landet mot de skotske pikterne etter at romerne hadde trukket seg tilbake. Moderne historikere er svært skeptiske til historisiteten i denne tradisjonen, og til om en kan tale om klart avgrensede folk, men at germanske grupper bosatte seg på øya i denne perioden er arkeologisk godt dokumentert. Denne bosetningen innleder den angelsaksiske perioden i England.

Da Frankerriket ble etablert under merovingerkongene i dagens Frankrike og Vest-Tyskland, videreførte de mange tradisjoner fra Romerriket, blant annet kristendom, latinsk språk og litteratur. Merovingiske forfattere plasserer sakserne i Flandern, Nederland og Nord-Tyskland. De omtales oftest som fiender, men noen ganger som kongenes allierte. De fleste av dem var ikke kristne, men derfor også et mål for merovingiske misjonærer.

Fra slutten av 700- og starten av 800-tallet finnes det flere tekster som beskriver det saksiske samfunnet. Sakserne ser ut til å ha levd i regionale, uavhengige kongedømmer med raskt skiftende allianser og innbyrdes maktstrukturer. De viste sterk motstand mot forsøk på å innføre frankisk styre og kristen religion. Karl den store førte en lang og blodig krig for å erobre de saksiske områdene (772–804). Som et ledd i dette ble befolkningen tvangskristnet og det ble etablert en kirkeorganisasjon under erkebiskopen av Bremen, som ble et senter for misjon til Skandinavia og Østersjøområdet.

De saksiske områdene ble etter hvert innlemmet i Frankerriket og satt under en samlet forvaltning hvor saksiske adelsfamilier fikk ledende roller. Da riket ble delt ved traktaten i Verdun i 843, ble de saksiske områdene organisert som hertugdømmet Sachsen, som med ulik organisering og utstrekning fortsatte å være en del av det tyske statssystemet fram til den tyske samlingen i 1871.

• angelsaksere
• Englands historie
• Flanderns historie
• Frankerriket
• Sachsen – historie
• Tysklands historie

• Flierman, Robert, (2017). Saxon Identities, AD 150–900. London: Bloomsbury Academic.