Merovingere, frankisk dynasti med navn etter den sagnaktige stamfaren Merovech. Han var far til kong Childerik 1 (død ca. 481), som regjerte over en del av de saliske frankerne fra Tournai. Hans sønn Chlodvig 1 (ca. 466–511) undertvang de andre frankerstammene og alemannerne og utvidet riket på visigotenes bekostning, slik at det til slutt omfattet mesteparten av Gallia. Han omvendte seg også til kristendommen. Chlodvigs fire sønner delte farens rike, men en av dem, Chlotar 1 (ca. 500–561), ble enehersker 558. Riket ble ved hans død delt mellom hans fire sønner. Sønnene Sigebert 1 (død 575), konge av Austrasia, og Chilperik 1 (ca. 539–584), konge av Soissons-Tournai, ble stamfedre til hver sin gren, som bekjempet hverandre inntil den sistnevntes sønn Chlotar 2 (584–629) overvant den rivaliserende grenen 613. I denne perioden bekjempet dronningene Fredegunda og Brunhilda hverandre med alle midler. Chlotar 2s sønn Dagobert 1 (død 639) styrket kongens makt, men etter hans død begynte en ny oppløsningsperiode, og karolingerne overtok mye av makten som arvelige hushovmestere (majordomo). Merovingerkongene ble etter hvert marionetter i karolingernes hender. Den siste merovinger, Dagobert 1s sønnesønns sønnesønns sønnesønn Childerik 3 (død 754), ble avsatt av karolingeren Pipin den lille vinteren 751/752.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.