merovingere

*Les rois fainéants' (De late kongene). Framstilling av Merovingerne in en eldre Fransk historiebok (1886)
.

Merovingere var et frankisk dynasti i tidlig middelalder. Merovingerne hadde navn etter den sagnaktige stamfaren Merovech.

Faktaboks

uttale:
merovˈingere

Merovech var far til kong Childerik 1 (død rundt 481 evt.), som regjerte over en del av de saliske frankerne fra Tournai. Hans sønn Chlodvig 1 (cirka 466–511) undertvang de andre frankerstammene og alemannerne, og utvidet riket på visigotenes bekostning, slik at det til slutt omfattet mesteparten av Gallia. Han omvendte seg også til kristendommen.

Chlodvigs fire sønner delte farens rike, men en av dem, Chlotar 1 (cirka 500–561), ble enehersker i 558. Riket ble ved hans død delt mellom hans fire sønner. Sønnene Sigebert 1 (død 575), konge av Austrasia, og Chilperik 1 (cirka 539–584), konge av Soissons-Tournai, ble stamfedre til hver sin gren, som bekjempet hverandre inntil den sistnevntes sønn Chlotar 2 (584–629) overvant den rivaliserende grenen i 613. I denne perioden bekjempet dronningene Fredegunda og Brunhilda hverandre med alle midler. Chlotar 2s sønn Dagobert 1 (død 639) styrket kongens makt, men etter hans død begynte en ny oppløsningsperiode, og karolingerne overtok mye av makten som arvelige hushovmestere (major domo).

Merovingerkongene ble etter hvert marionetter i karolingernes hender. Den siste merovinger var Dagobert 1s sønnesønns sønnesønns sønnesønn Childerik 3 (død 754). Childerik ble avsatt av karolingeren Pipin den lille vinteren 751/752.

Merovingerne er ofte blitt fremstilt i kildene våre som makteløse og dekadente. Dette negative omdømme skyldes i stor grad at de få skriftlige kildene om dem ble skrevet under karolingerne, som gjerne ønsket å sverte det forrige dynastiet og legitimere deres maktovertagelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg