Gullalger. Gullalgen stankelveslep (Hydrurus foetidus) vokser på steiner i vann ofte helt opp på høyfjellet (i forgrunnen på bildet til venstre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Gullalger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Gullalger er en klasse av alger som hører til blant heterokontophyta, og omfatter omtrent 800 arter. Gullalger har gulbrun-gyldne kloroplaster, og de fleste er encellede eller kolonidannende, mens noen få slekter er flercellede.
De fleste av artene forekommer i ferskvann, særlig i næringsfattig og kaldt vann.
Algenes kloroplaster inneholder klorofyll a og klorofyll c, i tillegg til forskjellige karotenoider. Karotenoidet fukoxantin gir algene den gyldenbrune fargen. Gjennom fotosyntese produserer gullalgene opplagsnæring i form av polysakkaridet chrysolaminaran. Dette polysakkaridet foreligger oppløst i cellene som én eller noen få dråper.
Det finnes ulike arter og grupper av gullalger, som har ulikt levevis.
Svermere er heterokonte, og er i likhet med enkelte gulgrønnalger utstyrt med to ulike flageller. Blant ferskvannsplankton er gullalger representert med mange slekter.
Dinobryon danner frittsvømmende kolonier der hver av de flagellerte cellene sitter i et kremmerhusformet, gjennomsiktig hylster dannet av kitin.
Hydrurus finnes i fjellbekker der den danner flere centimeter lange, brunaktige dusker som sitter festet til stein under vann. Algen avgir en karakteristisk lukt som har gitt den navnet stankelveslep.
Gullalger deles inn i systematiske grupper etter submikroskopiske kjennetegn, og til det brukes gjerne elektronmikroskopiske undersøkelser. Flere forskjellige kjennetegn kan brukes for å bestemme systematikken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.