gulgrønnalger

Gulgrønnalgene er mikroskopisk små og de fleste er encellede. Det finnes også noen få slekter som er trådformede, da enten som mangecellede, ugrenede tråder, eller som hyfeaktige forgreinede tråder som ikke er oppdelt i celler (siphonal struktur).

Algenes gulgrønne farge kommer av at cellene inneholder flere karotenoider i tillegg til klorofyll a og klorofyll c.

Innenfor de omtrent 90 slektene finnes ulike preferanser for habitat. De fleste gulgrønnalgene blir funnet i ferskvann, noen i saltvann, mens noen av artene trives godt i brakkvann. Algene finnes også i mesotrofe innsjøer. I surt vann med oppløst organisk materiale er det stor diversitet i gulgrønnalgene.

To av slektene lever for eksempel slik:

• Slekten Tribonema i klassen Xanthophyceae forekommer vanligvis om våren i pytter og stillestående ferskvann, ofte som løstliggende lysegrønne tråder. I mikroskopet vil en kunne se at trådene av og til brytes opp i H-formede biter.
• Slekten Vaucheria omfatter mer enn ti arter i Norge. Vanligvis vokser artene på bløt bunn og danner et fløyelsaktig overtrekk i strandsonen.

Gulgrønnalgenes opplagsnæring er hovedsakelig lipider og polysakkaridet chrysolaminaran, men aldri stivelse slik vi finner hos grønnalgene.

• alger