rettsreglene om den offentlige forvaltning, dvs. den virksomhet som utøves av organer for stat eller kommune og ikke er lovgivning eller rettspleie.
De viktigste forvaltningsfunksjoner er å sørge for den ytre og indre sikkerhet (forsvarsvesen, politi- og påtalemyndighet), vareta forbindelsen med fremmede makter (utenriksforvaltning), dra omsorg for befolkningens åndelige og materielle velferd (kirke- og undervisningsvesen, sosiale og helsemessige tiltak, penge-, finans-, skatte- og næringsvesen), samt i det hele å gjennomføre de bestemmelser som er gitt i lovene, f.eks. ved å gi de utfyllende regler som er nødvendige. Forskjellige oppgaver er under statens tilsyn og kontroll lagt til kommunalforvaltningen.
I den alminnelige forvaltningsrett behandles bl.a. reglene om forvaltningens forhold til lovgivning og rettspleie, om forvaltningsvedtak og deres rettsvirkninger, om ugyldige forvaltningsavgjørelser m.m. Den spesielle forvaltningsrett behandler de rettsregler som bare gjelder for de enkelte forvaltningsgrener, f.eks. skatte- eller trygdeforvaltningen.
Den alminnelige forvaltningsrett gir prinsipper og regler om lovhjemmel og stiller krav om saklige hensyn ved avgjørelser og likebehandling av borgerne. Generelle regler om saksbehandlingen i forvaltningen er gitt i forvaltningsloven og om allmennhetens innsyn i forvaltningens saksdokumenter i offentlighetsloven.
Avgjørelser i strid med lov eller andre rettsregler, som mangler nødvendig hjemmel i lov eller annet gyldig rettsgrunnlag, eller med vesentlige svikt i behandlingsmåten, kan bli ugyldige.
Kontroll med forvaltningsorganer utøves av overordnede forvaltningsorganer, av Sivilombudsmannen, av Stortinget og av domstolene.