Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen er et ombud utnevnt av Stortinget. Ombudsmannen undersøker klager fra borgere på den offentlige forvaltningen. Ombudsmannen har også ansvar for forebygging av tortur.

Faktaboks

Etymologi

sivˈilombudsmannen

Også kjent som

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Organisasjon

Sivilombudsmannen utnevnes for fire år om gangen. Aage Thor Falkanger er sivilombudsmann fra 2014. Sivilombudsmannens kontor har omtrent 70 ansatte. Ombudet er bundet av en instruks, men utfører for øvrig sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget.

Oppdrag og mandat

Sivilombudsmannen skal i følge sivilombudsmannsloven § 3:

  1. søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger ved de avgjørelser forvaltningsorganene tar, og
  2. at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter, samt
  3. bidra til at menneskerettighetene respekteres.

Sivilombudsmannen har med mandat fra FN ansvar som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur. En egen enhet ved sivilombudsmannens kontor besøker steder hvor folk er berøvet friheten, som fengsler og psykisk helse-institusjoner.

Arbeidet med torturforebygging er lovfestet i Sivilombudsmannsloven § 3 a. og med henvisning til FNs torturkonvensjon av 1984 og tilhørende valgfri portokoll av 2002.

Klagebehandling

Ombudsmannen kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år.

Avgrensning

Unntatt fra Sivilombudsmannens arbeidsområde er saker som Stortinget har tatt standpunkt til, avgjørelser truffet i statsråd, virksomhet som utøves av domstolene eller som etter klage, anke og liknende kan innbringes for dem, Riksrevisjonens virksomhet, avgjørelse som tilligger kommunestyre og fylkesting, og endelig saker som hører under øvrige ombudsmannsnemnder.

Kompetanse og myndighet

Sivilombudsmannen har ingen formell kompetanse til å overprøve eller tilsidesette forvaltningens avgjørelser. Ombudsmannen «kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv» (§ 7 første setning), men kan bare «påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold i den offentlige forvaltning» (§ 10, andre avsnitt, første setning).

Men i forarbeidene til denne bestemmelsen (Ot.pr. nr. 30, 1959-1960, merknad til § 10) uttales at «det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning». Som nasjonal forebyggende mekanisme kan Ombudsmannen gi anbefalinger med sikte på å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (§ 10 siste avsnitt).

Årsmeldinger

Sivilombudsmannen avgir årlig to meldinger til Stortinget om sin virksomhet. Den ene handler om klagebehandlingen, den andre om torturforebygging.

Historikk

Ordningen ble innført ved lov av 22. juni 1962. Fra 1995 ble ordningen grunnlovsfestet (Grl. § 75 bokstav l).

Sivilombudsmenn

Periode

Ombudsmann

1962–1974

Andreas Schei

1974–1982

Erling Sandene

1982–1990

Audvar Os

1990–2014

Arne Fliflet

2014-

Aage Thor Falkanger

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg