krepsdyrfamilie i underordenen trollkreps, Anomura, i ordenen tifotkreps, som på forskjellig vis avviker fra de vanlige tifotkrepsene (reker, hummer, krabber). Forkroppen er relativt normal, med hardt hudpanser, stilkete øyne og lange følehorn, mens bakkroppen er sekkformet, ofte spiralsnodd, tynnhudet og usegmentert; til beskyttelse søker eremittkrepsen gjerne inn i tomme sneglehus som holdes fast av rudimentære benpar på bakkroppen, samt av de to bakerste par gangføtter. Hos flere av de nordiske artene er første par gangføtter omdannet til kraftige klosakser som dekker åpningen på sneglehuset når krepsen trekker seg inn.
Eremittkrepsen lever ofte i symbiose med forskjellige svamper og polyppdyr; særlig kjent er symbiosen med sjørosen Adamsia som sitter på eremittkrepsens sneglehus, og som verten løsner og flytter med seg når den skifter over til større bolig. Enkelte tropiske eremittkreps kan vandre på land, for eksempel Ostindias «palmetyv», Birgus latro, som bor i jordhuler. Den har gjellehulen omdannet til lunge og bakkroppen dekket av hudpanser, og trenger dermed ikke noe hus til beskyttelse.